Bunad/folkedrakt

Fagutvalget i bunad i Norges Husflidslag arbeider på nasjonalt nivå med å styrke bunadopplæringa ved arrangere kurs og seminar og gi råd til styret om tiltak på fagfeltet som bør prioriteres.

For Norges Husflidslag er det viktig at kunnskapen om alle delene av bunadstilvirkningen holdes i hevd. Å lage en bunad er arbeidsintensivt, og baserer seg på handlingsbåren kunnskap og tradering mellom generasjoner. Det er en rik og mangfoldig kulturarv i bunader og drakter, med en kunnskap knytta til materialer, teknikker og lokalhistorie som vi ønsker å bevare.

Det er nå en stor utfordring at skoleløpet ikke er godt nok tilrettelagt for å ta svennebrev i bunadtilvirkerfaget, blant annet fordi det er få lærlingplasser. Norges Husflidslag er aktive i arbeidet med at det skal være mulig å ta svennebrev i faget, og tilbyr bunadsfaglige kurs både regionalt og nasjonalt. 1500 kursdeltakere fordelt på nærmere 250 kurs får grundig praktisk bunadsopplæring hvert år!

Det finnes minst 450 ulike norske bunader og folkedrakter. Hver bunad består av et utall deler lager med spesifikke teknikker, og vi kan si at på det hundretalls av bunader som finnes er det tusentalls av teknikker. 

I snart 150 år har nordmenn brukt bunad i ulike anledningar og til ulike formål. Den allmenne og folkelige bruken av bunad i Norge er enestående i en europeisk sammenheng.  Mens en i andre land først og fremst bruker bunader i sammenheng med folkedans, så er bunaden i Norge et festplagg som brukes av folk flest, unge som gamle. 

Mia Celine på 24 år skulle kjøpe melkesjokolade for å feire overstått eksamen – og endte opp med å kunne toppe feiringa med en nylaget Lundebydrakt!

Å finne gullbillett i sjokoladeplata skjer ikkje bare på film. Som Roald Dahls Charlie, vann Verdiana Marianne Øhra (37) frå Oslo storgevinsten. For henne var premien å finne hos Almankås i Bø.

Kjøpe bunad og/eller tilbehør?

Kontakt ditt lokale husflidsutsalg, lokallag eller en husflidhåndverker med dette som spesialfelt:

Aktuelt

Forskingsprosjektet Immateriell kulturarv og tradisjonshåndverk har hatt som hovedmål å utvikle ein modell for å ivareta tradisjonshåndverk som står i fare for å døy ut. Korleis skal kunnskapen om håndverket leve vidare i framtida? Som case har montering av Vest-Telemarkbunad til kvinne vorte dokumentera gjennom film.

Valget sto mellom Romsdalsbunad og Vest-Agderbunad da Mira Akselsdatter Systad fra Nittedal skulle bestemme seg for bunad til konfirmasjonen. Men så fikk hun øye på den rekonstruerte Vest-Agderdrakten. Da ble valget lett.

Institutt for bunad og folkedrakt har nå fått ny ledelse, og det er Camilla Rossing som overtar rollen som leder for faginstituttet, etter å ha arbeidet der som konservator siden 2008. 

Valdresmusea søkjer ein person til stillinga som avdelingsleiar for Norsk institutt for bunad og folkedrakt. Til stillinga følgjer det faglege ansvaret for drift og utvikling av instituttet, som har fem tilsette. Søknadsfrist fredag 15. januar 2016.

Her finner du rapporten fra prosjektet "Bunadnæring: Bærekraft og bevaring" Rapporten tar for seg alle sider ved bunadnæringen, både sett fra et næringssynspunkt og fra forsker og tradisjonsbærersynspunkt. En grundig rapport med mye av interesse for alle som er opptatt av bunad eller husflidshåndverk i sin allminnelighet.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.