Bunadsglede i generasjoner: Jentebunad fra Nordland (1960- )

Alle som har opplevd det vet at det er en helt egen følelse å ta på seg bunad. Det er som om man vokser flere centimeter, som om man blir litt rettere i ryggen. Og så føler man seg fin og stor og spesiell. Særlig hvis man er ei lita jente som har på seg Verdens Fineste Bunad for første gang.

I 1960 fikk Ann-Margreth blå Nordlandsbunad i presang av sine besteforeldre Margit og Jon i Brønnøysund. Det var Jons søster Kristine fra Sømna som sto for utsøkt søm og broderi. Materialer og snitt er lik dem i kvinnebunaden fra Nordland, med perfekte miniatyrer av voksenbunadens broderier på stakk og liv.

Etter over seksti år har jentebunaden blitt brukt ved utallige 17.mai-feiringer og store anledninger. Den er fortsatt hel og fin, og det kommer stadig nye jenter til i familien som i en kort periode av livet sitt passer denne bunaden perfekt.

Bunaden har vært forskånet for store skader, har blitt stelt pent med og oppbevart skikkelig i alle år. Det finnes en sinnrik løsning med størrelsestilpassing i skuldersømmene; et ekstra belegg som kan monteres av og på for at bunaden skal sitte perfekt. Lua gikk dessverre tapt i løpet av 1970-tallet, sølja har vært hos gullsmed og fått ei ny skål, skjorter har blitt reparert og fornyet, og mange ulike par sko har vært brukt. I de senere år har Ann-Margreths tante Ragnhild fått sydd forkle til bunaden, i anledning at det var hennes oldebarn Ebbas tur til å bære den.

«Lillebunaden» lever i beste velgående, og Ann-Margreth låner den stadig ut i storfamilien. Alle vet hvor viktig den er, og tar godt vare på den flotte gaven hun fikk når hun selv var ei lita jente.

Under kan man se bunaden i bruk fra 1964 til 2021, 57 år med bunadsglede!

 

1964, Ann-Margreth i Sandefjord

 

1968, Ann-Margreths kusine Kirsti i Brønnøysund med sin mor Ragnhild (t.h.) og tante Inger (t.v.)

 

1970, Ann-Margreths lillesøster Benedicte

 

1970, Konfirmant Ann-Margreth, lillesøster Benedicte og mamma Agda Alsine Hilma. Konfirmantens bunad var også brodert av «Tante Kristine», mens mamma Agda sto for søm.

  

1983, Ann-Margreth og eldstedatter Kristine, 17.mai på Spongdal.

 

1987, Ann-Margreth og yngstedatter Kari, 17.mai på Flatåsen i Trondheim.

 

1992, Ann-Margreths kusine Kirstis datter Susanne i Mosjøen

  

2002, Ann-Margreths niese Karoline i Brønnøysund

 

2002, Her er lille Karoline midtpunktet, men hun er i godt selskap: Ann-Margreth har konfirmantbunaden sin, mens søster Benedicte har arvet mor Agda Alsine Hilmas bundad. Døtre Kristine i Kystdrakt og Kari i Finnmarksbunad, begge sydd av Ann-Margreth til deres konfirmasjoner. Svigerinner Lene (t.v.) og Kirsti (t.h.) i bunader fra Trøndelag og Lofoten.

  

2015: Ann-Margreths kusine Kirstis barnebarn Mille i Mosjøen.

 

2017: Mille og Ebba er Kirstis barnebarn. Ann-Margreths tante og jentenes oldemor Ragnhild har komplettert bunaden med tilhørende forkle.

 

2021: Frida Marie, Susannes datter og Kirstis barnebarn, gleder seg til 17.mai i Malvik.

  

2021 Bunaden i dag

 

«Slektstre»

  • Første rekke: Margit, Jon og «Tante Kristine»
  • Andre rekke: Magne, Ragnhild, Bernt Yngvar og Agda Alsine Hilma
  • Tredje rekke: Kirsti, Benedicte, Ann-Margreth, Theis og Morten
  • Fjerde rekke: Susanne, Leif Magne, Kristine, Kari og Karoline
  • Femte rekke: Frida Marie, Mille og Ebba

Kontakt

For spørsmål, kontakt post@husflid.no. Det er Norges Husflidslag, med våre ansatte og vårt nettverk, som svarer på spørsmål. Om vi ikke kan svare, videreformidler vi kontakt..

Aktuelt

Alle som har opplevd det vet at det er en helt egen følelse å ta på seg bunad. Det er som om man vokser flere centimeter, som om man blir litt rettere i ryggen. Og så føler man seg fin og stor og spesiell. Særlig hvis man er ei lita jente som har på seg Verdens Fineste Bunad for første gang.

Bunad er ei stor investering. Det er kostbart og mange legg også ned mange timar med arbeid i å sy bunad til seg sjølv eller andre. Då er det godt at ein gjer ei investering i noko som kanskje skal vare i 100 år?

Åshild er en dyktig husflidsdame. Hun er opptatt av å ta vare på bunadstradisjonene i Nordfjord spesielt, og i hele landet generelt. Selv er hun fra Troms, og sydde sin første bunad da hun var 25 år. Den gangen fikk hun låne prøvelapper på broderiet fra Husfliden i Bodø, og gikk i gang med håndarbeidet etter «selvlæringsprinsippet». Det ble en flott Nordlandsbunad!

2 nov 2018 12:00, Stormen bibliotek, Bodø

Forskingsprosjektet Immateriell kulturarv og tradisjonshåndverk har hatt som hovedmål å utvikle ein modell for å ivareta tradisjonshåndverk som står i fare for å døy ut. Korleis skal kunnskapen om håndverket leve vidare i framtida? Som case har montering av Vest-Telemarkbunad til kvinne vorte dokumentera gjennom film.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.