Uten kunnskap er et skaut kun et stykke tøy

UNESCOs verdensarvliste er vel kjent, men at man også har et UNESCO-system for å jobbe med den immaterielle, den ikke-fysiske, kunnskapen, det er det få som kjenner til.

Dette er et sammendrag av Solveig Torgersen Grinders presentasjon av UNESCO-konvensjonen om immateriell kulturarv under Fagdagane i bunad og folkedrakt 2015.09.24.

UNESCO-konvensjonen om immateriell kulturarv ble ratifisert av Norge i 2007, hvor da staten sa seg enig i at å jobbe for kunnskapsbevaring er viktig, og et ansvar man tar på seg. Stadig flere land gjør det samme, og med det øker også forståelsen for hvordan kunnskap i å fortelle, brodere, danse og skape også er viktig for vår identitet – og det er noe som kan forsvinne.

Et verktøy for oss som har kulturarven i hendene

Denne konvensjonen er og skal være et verktøy for de som, sånn som Norges Husflidslags medlemmer, har kunnskapen i hendene sine, og for organisasjoner som jobber med å holde denne kunnskapen levende. Konvensjonen er ikke ment for å diktere hvordan de organisasjonene skal jobbe, men for å hjelpe oss til å fortsette med det vi allerede gjør. En av de viktigste tingene ved konvensjonen er å bevisstgjøre om at våre ferdigheter er kulturarv som vi ønsker at noen skal ha med seg inn i morgendagen.

Gjennom å ha forpliktet seg til konvensjonen har den norske staten lovet å sikre håndverkets levedyktighet, både gjennom skoleverket og gjennom uformelle opplæringskanaler slik som våre kurs rundt omkring i landet.

Kunnskapen er mer enn produktet

Den immaterielle kulturarven i for eksempel bunaden omfatter mye, det handler om å vite hvilke tekstiler som passer til hva, hvilke navn de ulike teknikkene har, hvilke verktøy man trenger, når en bunad brukes – i tillegg til ferdighetene som skal til for å lage alle delene av bunaden.

Norges Husflidslag som UNESCO-akkreditert

Som en av tre norske organisasjoner akkreditert av UNESCO som ikke-statlig organisasjon (NGO) innenfor immateriell kulturarv, anerkjennes kunnskapen vår. Akkrediteringen gir ikke penger, men den gir anerkjennelse og innflytelse. Vi har vist at gjennom vår kursaktivitet, gjennom lokallag som selv velger ut hvilke teknikker som er utrydningstrua (rødlista) og finner metoder for å jobbe videre med de, gjennom arbeidet med å sikre at håndverksutdanninger fortsatt finnes, så ivaretar vi den levende kulturarven.

 

UNESCO-konvensjonen om immateriell kulturarv og mer informasjon om dette arbeidet i Norge finner du på Norsk kulturråds hjemmesider

Foto av Solveig T. Grinder. Sissel Beate Skar, Norges Husflidslag.

Aktuelt

Bunad er ei stor investering. Det er kostbart og mange legg også ned mange timar med arbeid i å sy bunad til seg sjølv eller andre. Då er det godt at ein gjer ei investering i noko som kanskje skal vare i 100 år?

Åshild er en dyktig husflidsdame. Hun er opptatt av å ta vare på bunadstradisjonene i Nordfjord spesielt, og i hele landet generelt. Selv er hun fra Troms, og sydde sin første bunad da hun var 25 år. Den gangen fikk hun låne prøvelapper på broderiet fra Husfliden i Bodø, og gikk i gang med håndarbeidet etter «selvlæringsprinsippet». Det ble en flott Nordlandsbunad!

2 nov 2018 12:00, Stormen bibliotek, Bodø

Forskingsprosjektet Immateriell kulturarv og tradisjonshåndverk har hatt som hovedmål å utvikle ein modell for å ivareta tradisjonshåndverk som står i fare for å døy ut. Korleis skal kunnskapen om håndverket leve vidare i framtida? Som case har montering av Vest-Telemarkbunad til kvinne vorte dokumentera gjennom film.

Valget sto mellom Romsdalsbunad og Vest-Agderbunad da Mira Akselsdatter Systad fra Nittedal skulle bestemme seg for bunad til konfirmasjonen. Men så fikk hun øye på den rekonstruerte Vest-Agderdrakten. Da ble valget lett.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

This site uses cookies. Read more about cookies here. Do not show this message again.