Hva er en bunad?

I snart 150 år har nordmenn brukt bunad i ulike anledningar og til ulike formål. Den allmenne og folkelige bruken av bunad i Norge er enestående i en europeisk sammenheng.  Mens en i andre land først og fremst bruker bunader i sammenheng med folkedans, så er bunaden i Norge et festplagg som brukes av folk flest, unge som gamle. 

I dag er bunadbruken mer populær enn noen gang, og det finnes rundt 450 drakter og plass som går under navnet bunad, i en rik og mangfoldig samling.

Tekst fra Norsk institutt for bunad og folkedrakt.

Hva er bunad for deg? For mange er bunad tradisjon fordi flere generasjoner i familien har samme bunad eller fordi bestemor har sydd bunaden. Samtidig er bunaden en identitetsmarkør – den viser hvor du kommer fra. Felles for alle er det at bunaden er et høyt verdsatt festplagg, uansett type og oppgave. Ved at bunaden gjerne brukes i forbindelse med store begivenheter gjennom livet får den også høy symbolverdi.

Bunaden har sitt opphav og forutsetning i de lokale særprega klærne fra det før-industrielle bondesamfunnet – folkedraktene. Den tidligste interessen for folkedraktskikken fikk man i Norge på midten av 1700-tallet, og en begynte da å dokumentere draktene i forbindelse med kartlegging av bondestandens næringsveier.

Folkedraktene gikk mange steder ut av bruk på midten av 1800-tallet, da den industrielle revolusjon brakte det moderne samfunnet nærmere og nærmere. Samtidig vokste nasjonalromantikken fram på 1840-tallet, og bondekulturen ble sett på som verdifull. Folkedraktene ble populære som motiv for kunstnere, og etter hvert uttrykte også folk sin nasjonalfølelse ved å bruke disse draktene. Med det ble folkedraktene igjen aktuelle, men i en annen form og med et annet innhold. Fra midten av 1800-tallet fikk de benevnelsen ”nasjonaldrakter”. Klær fra ulike deler av Norge ble brukt som nasjonaldrakt, men Hardangerdrakta var spesielt populær.

Rundt år 1900 kom det reaksjoner på dette. Norskdomsrørsla, som ivret for det norske og var motstander av unionen med Sverige, ville gjenskape den gamle bondekulturen som var i ferd med å forsvinne. Dette var noe annet enn romantisk svermeri – de ville føre folkekulturen tilbake til bygdene i forbedret versjon. Med Hulda Garborg i spissen ble folkedraktene et viktig element i den kulturpolitiske kampen. Gamle folkedrakter ble tatt frem igjen, men det ble også laget nye som kun hadde elementer av de eldre draktene i seg. Det er her folkedraktene ble til ”bunader”; fest- og høytidsdrakter som i større eller mindre grad er en gjenbruk av lokale folkedrakttradisjoner.

Fram til første verdenskrig var det gjerne nylig avlagte plagg som ble tatt i bruk som bunad eller var bakgrunn for bunadsarbeidet. Dette skulle snart endre seg, og bunadbegrepet ble brukt om det meste som ble laget. Det er dette som senere har blitt stridens kjerne i bunadsfortellingen: Om bunadene helst skal føre folkedrakttradisjonen videre, eller om en fritt komponert drakt er like bra.

I dag er bunadene fest- og høytidsplagg over hele landet som blir verdsatt høyt av brukerne, uansett type og opphav.

Foto av Arne og Hulda Garborg på Østerdalstunet på Norsk folkemuseum.

Aktuelt

Bunad er ei stor investering. Det er kostbart og mange legg også ned mange timar med arbeid i å sy bunad til seg sjølv eller andre. Då er det godt at ein gjer ei investering i noko som kanskje skal vare i 100 år?

Åshild er en dyktig husflidsdame. Hun er opptatt av å ta vare på bunadstradisjonene i Nordfjord spesielt, og i hele landet generelt. Selv er hun fra Troms, og sydde sin første bunad da hun var 25 år. Den gangen fikk hun låne prøvelapper på broderiet fra Husfliden i Bodø, og gikk i gang med håndarbeidet etter «selvlæringsprinsippet». Det ble en flott Nordlandsbunad!

2 nov 2018 12:00, Stormen bibliotek, Bodø

Forskingsprosjektet Immateriell kulturarv og tradisjonshåndverk har hatt som hovedmål å utvikle ein modell for å ivareta tradisjonshåndverk som står i fare for å døy ut. Korleis skal kunnskapen om håndverket leve vidare i framtida? Som case har montering av Vest-Telemarkbunad til kvinne vorte dokumentera gjennom film.

Valget sto mellom Romsdalsbunad og Vest-Agderbunad da Mira Akselsdatter Systad fra Nittedal skulle bestemme seg for bunad til konfirmasjonen. Men så fikk hun øye på den rekonstruerte Vest-Agderdrakten. Da ble valget lett.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

This site uses cookies. Read more about cookies here. Do not show this message again.