Kulturarv som raknar i saumen

Den 12. mai 2015 arrangerte Norges Husflidslag og Nynorskens hus seminaret "Kulturarv som raknar i saumen". På disse sidene finner du intervjuer som ble gjort i maidagene med ulike organisasjoner, politikere og andre om hvordan de ser på bevaringa av bunadens kulturarv og tekstene av Mette Karlsvik som ble fremført under seminaret.

Mette Karlsvik omskriv eller skriv oppå eksisterande tekstar om mytologiserte kvinner eller kvinneroller. Verktøyet er dei same som også grunnlagsmanusa er lagd av: Det å la stemmer bli høyrde. Det å forholde seg til ein tradisjon, stå på skuldrene av han, og rope ut - med ein litt annan stemme. Det er å gi stemme til dei som ikkje blir høyrt så ofte. 

Skuespiller Anne Marit Jacobsen ikler seg stolt Øst-Telemarksbunaden etter sin mor, som ble laget av Anne Bamble. I tillegg er hun opptatt av hvordan bunadssøm har i seg mye av den norske kvinnesjelen – og at statusen til bunadssøm og kvinnehåndverk må heves.

Stortingspresident Olemic Thommessen fra Høyre kjenner kulturfeltet godt, og er i tillegg en ivrig bunadsbruker. Spesielt kursvirksomheten trekker han frem som en av de viktigste tingene vi kan gjøre for å kompetanse på bunadssøm i framtida.

Vi har snakket med direktør for Norsk håndverksinstitutt, Eivind Falk, om hvordan han ser på nåtida og framtida til bunadene i Norge. Norsk håndverkinstitutt er sammen med Norges Husflidslag en av tre UNESCO-akkrediterte organisasjoner med ekspertstatus innen immateriell kulturarv, og Eivind er med det en mann som kjenner godt hvor skoen presser for håndverkskunnskapen i Norge!

Mara Acantalicio Trana er leder av aktivitetsskolen på Møllergata skole, og har vunnet Oslo bys kunst- og kulturpris for sitt arbeid med blant annet teater. Hun er oppvokst på Fillippinene  og er en tydelig tilhenger av den betydningen bunad og andre kulturuttrykk har i å vise frem identitet og fellesskap.

Partileder for Venstre, Trine Skei Grande, har gjennom sitt politiske liv jobbet mye med både kunnskaps- og kulturpolitikk. Vi har snakket med henne om håndverksfagene og hva som skal til for å bedre rekrutteringa til bunadsfaget!

Aktuelt

Forskingsprosjektet Immateriell kulturarv og tradisjonshåndverk har hatt som hovedmål å utvikle ein modell for å ivareta tradisjonshåndverk som står i fare for å døy ut. Korleis skal kunnskapen om håndverket leve vidare i framtida? Som case har montering av Vest-Telemarkbunad til kvinne vorte dokumentera gjennom film.

Valget sto mellom Romsdalsbunad og Vest-Agderbunad da Mira Akselsdatter Systad fra Nittedal skulle bestemme seg for bunad til konfirmasjonen. Men så fikk hun øye på den rekonstruerte Vest-Agderdrakten. Da ble valget lett.

Institutt for bunad og folkedrakt har nå fått ny ledelse, og det er Camilla Rossing som overtar rollen som leder for faginstituttet, etter å ha arbeidet der som konservator siden 2008. 

Valdresmusea søkjer ein person til stillinga som avdelingsleiar for Norsk institutt for bunad og folkedrakt. Til stillinga følgjer det faglege ansvaret for drift og utvikling av instituttet, som har fem tilsette. Søknadsfrist fredag 15. januar 2016.

Her finner du rapporten fra prosjektet "Bunadnæring: Bærekraft og bevaring" Rapporten tar for seg alle sider ved bunadnæringen, både sett fra et næringssynspunkt og fra forsker og tradisjonsbærersynspunkt. En grundig rapport med mye av interesse for alle som er opptatt av bunad eller husflidshåndverk i sin allminnelighet.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPrivacy

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.