Bunadens verdi bør holdes kjær!

Mara Acantalicio Trana er leder av aktivitetsskolen på Møllergata skole, og har vunnet Oslo bys kunst- og kulturpris for sitt arbeid med blant annet teater. Hun er oppvokst på Fillippinene  og er en tydelig tilhenger av den betydningen bunad og andre kulturuttrykk har i å vise frem identitet og fellesskap.

Hva betyr bunaden for deg til hverdags og til fest? Jeg har ingen bunad selv, men jeg har «liksom-bunad», en drakt som etterligner en Oslobunad men med andre farger og med tropiske planter brodert på vesten og skjørtet, som jeg bruker med bunadsølv til. For meg er det stilig å kunne gå i en «bunad» som viser frem hvor jeg kommer fra, og som gir meg anledningen til å kle meg som nordmenn ved spesielle anledninger.

Hvilken verdi tenker du bunaden har for kommende generasjoner? Det er en måte de kan få kunnskap om sin opprinnelse, sin identitet og sin kulturarv. Kommende generasjoner vil også kunne lære om historie og om mote gjennom bunader.

Bunaden representerer også håndverkskunnskap. Trenger vi den type kunnskap i Norge? Interessen for fortiden vil aldri bli borte, og selv om håndverk kanskje er i ferd med å forsvinne, så er det viktig å kunne opprettholde kunnskapen for nettopp å ta vare på en forsvinnende tradisjon. Bunaden representerer verdier i det norske samfunnet som alle, inkludert innvandrere bør holde kjær. Den sikrer vår identitet og tilhørighet til dette landet, og viser hva som skiller oss fra andre folkegrupper. Verdier som hardt arbeid, dugnad, samhold, inkluderende kultur, natur, landskap og mer til er en del av bunaden. Vi har alle behov for å høre med til en nasjon - men også behov for å beholde individualitet. Selv om bunaden endrer seg gjennom tid, så må ikke bruken av den og den plassen den har i vårt daglige liv forsvinne.

Hva mener du er de viktigste grepene vi kan ta for å sikre at vi har kunnskapen i fremtiden også? Skolene har en viktig funksjon her, og for eksempel kan broderi prioriteres i kunst og håndverksfagene. Også i naturfag kan vi ha med elementer av hva en bunad er, og kulturarrangementer kan brukes til å bevisstgjøre rundt folkedrakter av ulike slag.

17. mai-feiring er en typisk dag der bunader brukes, og det er naturlig at arrangement hvor bunaden har en plass brukes til å holde bevisstheten oppe.  Tradisjonen bæres også videre med at bunader brukes som i dag, under konfirmasjoner, dåp, bryllup og andre store begivenheter. Men vi må også diskutere de forskjellige grunner til at enkelte ikke bruker bunad. Hva slags terskel er det for å tillate at ikke-etniske nordmenn kan ta på seg en tradisjonell bunad som ikke har gått i arv? Kan skoler innføre en dag i måneden for bruk av tradisjonelle drakter? Hvorfor må vi begrense bruken av bunader til spesielle anledninger? Skal tradisjonen eller bruken fortsette er vi nødt til å gjøre en innsats for at både tilgjengeligheten og synligheten av bunader ikke forsvinner fra det daglige bilde.

 

Aktuelt

Bunad er ei stor investering. Det er kostbart og mange legg også ned mange timar med arbeid i å sy bunad til seg sjølv eller andre. Då er det godt at ein gjer ei investering i noko som kanskje skal vare i 100 år?

Åshild er en dyktig husflidsdame. Hun er opptatt av å ta vare på bunadstradisjonene i Nordfjord spesielt, og i hele landet generelt. Selv er hun fra Troms, og sydde sin første bunad da hun var 25 år. Den gangen fikk hun låne prøvelapper på broderiet fra Husfliden i Bodø, og gikk i gang med håndarbeidet etter «selvlæringsprinsippet». Det ble en flott Nordlandsbunad!

2 nov 2018 12:00, Stormen bibliotek, Bodø

Forskingsprosjektet Immateriell kulturarv og tradisjonshåndverk har hatt som hovedmål å utvikle ein modell for å ivareta tradisjonshåndverk som står i fare for å døy ut. Korleis skal kunnskapen om håndverket leve vidare i framtida? Som case har montering av Vest-Telemarkbunad til kvinne vorte dokumentera gjennom film.

Valget sto mellom Romsdalsbunad og Vest-Agderbunad da Mira Akselsdatter Systad fra Nittedal skulle bestemme seg for bunad til konfirmasjonen. Men så fikk hun øye på den rekonstruerte Vest-Agderdrakten. Da ble valget lett.

Kontakt

For spørsmål, kontakt post@husflid.no. Det er Norges Husflidslag, med våre ansatte og vårt nettverk, som svarer på spørsmål. Om vi ikke kan svare, videreformidler vi kontakt..

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.