Olabuksa, favoritt med en dyster bakside

Omlag 1/3 av alle klærne som blir fiksa i Fikselaug rundt omkring i landet er jeans, eller olabukser, som vi liker å kalle dem. Tallet viser at vi vil investere i olabuksa for å få de til å vare lenger. Det er flott at vi gjør, for det som er vår favoritt i garderoben setter også et dypt økologisk fotavtrykk. 

Jeansen, eller olabuksa som vi liker å kalle den, er en grunnstein i våre garderober. Vi bruker den både til fest og til hverdags. Siden Levi Strauss utviklet buksen i slik vi kjenner den i dag i San Fransisco på 1800-tallet har den blitt en favoritt for mange, og til tross for motens svingninger i passform og vask har den forholdt seg nokså uendret. Den har fem lommer, gylfåpning, doble sømmer som gjerne er sydd med gul tråd med bruk av nagler som forsterkning. Tradisjonelt er denim laget av tykk bomull i twillvev, i dag gjerne blandet med stretchmaterialer som elastan.

Gjennom de siste seksti årene har det vært populært med ulike vasker og behandlinger på jeansene: som 80-tallets steinvask, 90-tallets slitte grunge-bukser og 2000-tallets sandblåste bukser med strass og annen pynt. Prosessen med å få jeans til å se brukte ut er ofte dårlig for miljøet og skadelig for arbeiderne. Sandblåsing og behandling med sandpapir kan føre til den farlige lungesykdommen silikose. I Tyrkia har mer enn 5000 tekstilarbeidere fått denne uhelbredelige sykdommen. Kjemikalier som brukes i bleking og farging kan også gjøre stor skade på natur og mennesker når det slippes ut i vannet. I tillegg fører denne etterbehandlinga til at buksene faktisk blir slitte, og ikke bare ser sånn ut. Slik får de kortere holdbarhetstid enn ubehandla denim.

Måten vi produserer klær på belaster miljøet i stor grad, men hvordan vi bruker klær setter også spor etter seg. Vi vasker klær hyppigere enn før, og mange mangler kunnskap omkring materialer og hvordan ta hånd om dem. Olabuksa vaskes gjerne ikke like ofte som andre plagg, og «tåler» kanskje skitt litt bedre. Det er mer akseptert å gå med en litt skitten olabukse enn for eksempel en skjorte. Til tross for dette står vask for en stor del av miljøbelastningen. En studie gjort av Levi’s 501 livssyklus viste at på ett par jeans sto sluttbrukerens vask og tørk for 60% av de totale CO2-utslippene forbundet med buksen. Ei slik bukse krever i løpet av sin livssyklus 3480,5 liter vann - hvorav vask hjemme står for 2000 av disse literne.

Å finne en løsning på overproduksjon og overforbruk er en av vår tids største utfordringer. Det finnes flere initiativer som forsøker å minske klesproduksjonens klimaavtrykk. Innen jeansproduksjon finnes gode eksempler, som dryppvanning av bomullsplantene og bedre kjemikalier i farging. Bruk av økologisk bomull gjør at vi bruker færre kjemikalier i produksjonen, noe som gir mindre forurensing og bedre arbeidsmiljø for bøndene, men igjen krever det mer vann. Laserteknologi kan erstatte sandblåsing, men her må hver enkelt bukse behandles, dette krever mer tid og blir dermed dyrere. Det finnes også gode eksempler på solcelledrevne fabrikker som resirkulerer vann og kvitter seg med kjemikalier på riktig måte.

Bruk av stretch i denim gjør buksene mer komfortable, men fører også til at de blir vanskeligere å resirkulere. Foreløpig må stoffet bestå av kun én type fiber for å kunne resirkuleres, det er ikke mulig å trekke ut de 3% med elastan fra ei olabuksa. De ulike metalldelene og merkelappene som finnes på jeans utgjør også en utfordring når det gjelder resirkulering. Men når vi snakker om klær og miljø er resirkulering sjelden en god løsning uansett - i tilfelle bare som en aller siste utvei. Det viktigste vi kan gjøre for miljøet er å kjøpe færre og bedre klær og ikke minst bruke og reparere klærne vi allerede eier.

Klassiske blå og svarte jeans får ofte bli i garderobene våre lenge da de alltid finnes i motebildet. En av verdens mest ikoniske bukser, Levi´s 501, ble designet på 1890-tallet, og er stadig like aktuell! Klassiske olabukser som sitter godt på kroppen blir favorittplagg. Det er mange kombinasjonsmuligheter i antrekk, og de blir personlige i det de formes etter kroppen og får merker som er spesifikke for den enkeltes bruk: merket etter snusboksen, sykkelolja eller den gangen du snubla. Vi sliter lite på klærne våre i Norge, men jeans er blant plaggene som faktisk kan bli utslitt. Favorittbuksen brukes kanskje hver dag, og skal tåle mye. Selv tykk denim varer ikke for evig, men kan repareres - og slik gjør du både deg selv og miljøet en tjeneste!

Kilder:

Story of the Blues, The Guardian 2001

https://www.theguardian.com/g2/story/0,,497788,00.html

THE LIFE CYCLE OF A JEAN: Understanding the environmental impact of a pair of Levi’s® 501® jeans

https://levistrauss.com/wp-content/uploads/2015/03/Full-LCA-Results-Deck-FINAL.pdf

 Tekst: Ingrid Haugsrud, moteviter og designer

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.