Rødlista

Med Rødlista retter vi oppmerksomheten mot teknikker som er lite i bruk, gjemt og nesten glemt! Rødlista er ingen ferdig liste, men et prosjekt hvor våre lokallag selv velger ut hvilke teknikker fra eget område som må læres videre før det er for sent.

Rødlisteprosjekter

Julekruna er en uro laget av siv som er tredd på tråd og bundet opp i oktaeder. Så ble den pyntet og brukt som en slags erstatning for juletreet. Nord-Karmøy Husflidslag ønsket å ta opp igjen tradisjonen med å lage julekruna og satte i gang en studiering der deltagerne laget hver sin julekrune etter gamle modeller

På Historisk museum i Oslo ligger en liten perle litt bortgjemt i en krok. Den forsvinner helt i konkurransen med alle de flotte gjenstandene som er der.

Lørenskog Husflidslag har satset på to rødlisteteknikker: Karding og spinning, og tægerarbeid.

Møre og Romsdal Husflidslag: Nord i Møre og Romsdal finner vi ein del votter som blir kallt «Bryllaupsvottar.» Dette er stasvotter som ble brukt til fest og høytid.

Lagging er en håndverksteknikk som går ut på å lage ulike trekar ved å sette sammen rette trestaver. Straumsnes Husflidslag Husflidslag har laget film sammen med lagger'n Jan Ingar Olden om hvordan man gjør dette. 

Nittedal Husflidslag har i flere år arrangert kniplekurs for barn. Barna vokser til og er nå blitt ungdommer. 

Hva er en skjørtevarmer og hvordan lage den? Hemnes Husflidslag har tatt tak i de små lyktene man før brukte til å blant annet lage lunk under skjørtet som sitt rødlisteprosjekt!

Historien begynner  rundt 1985.  Da var en av lagets medlemmer på en dødsboauksjon og kom over et nydelig lite broderi som hun tok med tilbake til husflidslaget.

Mamma Astrup-strikk er en teknikk hvor man strikker fram og tilbake, med en lys og en mørk farge. Teknikken har fått navnet etter barnehjemsbestyrer Ebba Astrup, og er rødlisteprosjekt i Stjørdal Husflidslag. 

Telemark Husflidslag har valgt broderiteknikken smøyg som rødlisteprosjekt.

Tønsberg Husflidslag hadde høsten 2013 besøk av tekstilkunstner Inger Anne Utvåg. Hun viste fram og fortalte om hvordan hun hadde jobbet med båtryer og brukt teknikken til sine produkter av tekstilkunst, og dette lot laget seg inspirere av i sitt rødlistearbeid.

Budalsstolen på Rødlista: Det er det håndverksmessige ved produksjonen av den originale Budalsstolen Budal Husflidslag ønsker å dokumentere. Håndverket representerer flere ulike teknikker, slik som dreiing av ben og ryggtener, tilskjæring av setet og borring av hull til ryggtenene, sanking av hegg eller rognepil til ryggbue og sveiing av denne.

Til all lykke finnes det enda noen ildsjeler i landet som brenner for kunsten å binde kiper.  Jon Haugland på Askøy er en av dem. Selv lærte han kunsten av sin bestefar, og har blant annet ført kunnskapen videre gjennom kurs i kipebinding som Askøy Husflidslag har arrangert.

"I 1995 kom en deltaker på et vevkurs i Sarpsborg Husflidslag til meg med et slitt gulvteppe, og lurte på hva slags teknikk den var vevd i. Det var en grønn og lysbeige matte, og hun hadde funnet den på en hytte i Ullerøy i Skjeberg." Sidsel Rast fra Sarpsborg Husflidslag forteller om deres arbeid med Sarpsborgrya.

Et kolvfat er etter gammalt mye brukt i Nord Østerdalen til å bære i. De er grove og slitesterke og står derfor for en støyt. Det er i dag få som kan å lage slike fat. Alvdal Husflidslag har derfor hatt et ønske om å dokumentere og bevare denne teknikken.

Tynset Husflidslag har valgt tægerbinding som rødlisteteknikk, og har i arbeidet med dette både hatt kurs og gjort registrering av tægergjenstander i Nord-Østerdalen. 

Da Norges Husflidslag inviterte husflidslagene til å starte arbeidet med rødliste-teknikker ville Gol Husflidslag satse på teknikker som blir brukt på bunaden og hallingstakken, og valgte stakkeband på voggevev som sitt prosjekt.

Bondeturkla har vert i bruk i Heidal fra gammledager, de brukte bondeturkla både til hverdag og fest. Svart bondeturkla vart brukt til rondanstakk og andre stakker. Til hverdags vart det brukt forskjellige farger, mest i grått og koksgrått, på de var det ikke hekla blonder.

Åsnes Husflidslag i Hedmark har Rødlista tatt for seg noe som har blitt gjort i Norge i århundrer, nemlig neverarbeid. 

Enebakk Husflidslag har valgt å trykke opp en gammel lærebok med oppskrifter på enkle sløydoppgaver. Bakgrunnen for valget er at de ser at barn knapt lærer noe som helst som har med snekring og sløydkunnskaper lenger. 

I 2011 arrangerte Snåsa Husflidslag sin første studiering om Snåsalabben. En av deltakerne, Tone Våg, har siden den gang vært kurslærer på 3 kurs. Til sammen har 35 deltatt på studiering eller kurs. Flere av deltakere har siden sydd labba til egen familie.

Tjongsfjord Husflidslag har i flere år hatt fokus på lokal skinnfelltradisjon og oppsporet gamle feller og trykkblokker og opplysninger om skinnfellmakere. Denne kunnskapen deler de med elevene ved Tjongsfjord skole.

Gimping, også kalt hårnålshekling eller Hairpin Lace på engelsk, er en håndarbeideteknikk som går ut på å lage remser av garn for så å hekle disse sammen. Gimping utføres ved at man lager løkker rundt en U-formet nål, kalt gimpegaffel.

En skikkelig bakstekost er kjekk å ha når mjølet skal bort fra både leiv og takke. Det tar sin tid å lage kosten fra grunnen av. I dette heftet fra Nordre Ringsaker Husflidslag beskriver Gyda Sørby og Reidun Brandbo veien fra hestehale til bakstekost! 

Kolfat eller flisefat har en historie tett knytta til Larviks industrihistorie. Larvik Husflidslag har valgt ut dette som sitt rødlisteprosjekt, og sammen med Reidar Løvås laget en film som viser hele veien fra skog til ferdig fat!

Rødlista: Gjennom flere år har Jæren Husflidslag tatt for seg det å lage sivsko. Kunnskapen om å skjære sivet på riktig tid, spyle det, rense, tørke og flette holdes i live gjennom kurs og dokumentasjon. 

Rødlista: Østensjø Husflidslag har valgt seg snorgaffelen som sin Rødliste-teknikk og laget har også snorgaffelen som sin logo. Snorgaffelen er enkel å bruke både for barn og voksen.

Såler av kuromper holder deg varm og tørr på føttene, er slitesterke og passer godt i turstøvler. Kirsti Gjeldnes fra Kristiansund har sydd kurompesåler i 20 år og vekker oppmerksomhet når hun selger dem på messer og markeder. 

Lager film: Håkon Boine (t.v.) og Marius Skavås fra VG2 Medier og kommunikasjon på Hvam vgs. er engasjert for å lage filmen for Nes Husflidslag om filering. Teknikken er en 5000 år gammel håndverksteknikk, som Norges Husflidslags gjennom et rødliste-prosjekt ønsker å bevare for framtiden. Karin Kristiansen fra Nes Husflidslag viser teknikken. Foto: Tommy Simon Norum

Nes Husflidslag skal sammen med to medieelever fra Hvam vgs. lage en film om filering, et håndarbeid som er på rødlista til Norges Husflidslag.

Av Maria Røyset, Eid Huslidslag: Då Eid Husflidslag vart utfordra på å velje seg ein teknikk som står i fare for å verte utrydda, valde vi den eldgamle fletteteknikken sprang. 

SENJA: Gjengen i dette husflidslaget tok utgangspunkt i et dikt da de skulle gå i gang med sitt rødlisteprosjekt. 

Tolmod, presisjon, stivelse og mengdetrening er viktige stikkord for å redda det raudlista handverket skautefelling.

Raudlista: Smettvev, rutesmett, rutevev. Kjært barn har mange namn, men like fullt står teknikken i fare for å gå i gløymeboka. Dette vil Sogndal Husflidslag prøve å hindre. Vevar Anne Britt Lotsberg har no lært teknikken vidare til fleire av medlemane.

Bærum Husflidsforening har valgt ølhøna som sitt rødlisteprosjekt. Under ledelse av mannen som nok kan takkes for at ølhøna har fått nytt liv, Harald Kolstad, har husflidsforeninga to ølhøneringer med 10-12 deltakere som møtes hver uke for å spikke og skjære. 

På Norsk Skogmuseum i Elverum er det tatt vare på en vott fra Grue. Den er strikket av to-tråders hjemmespunnet garn, med svart oppleggstråd og grå vrangbord.  Votten for øvrig har sjakkruter i grått og grønt, 2 x 2 masker. Den kan se ut som en ganske alminnelig arbeidsvott.

Nøstepinnene er et praktisk og fint redskap når man skal nøste garn. Strinda Husflidslag har laget en film som viser hvordan man lager og bruker den!

Heftet er utgitt i 1990 (1. opplag) med nytt opplag i 1997. Heftet er et utvalg av engelsk broderi fra Møre og Romsdal og viser bredden i broderiene. Bakgrunnen for heftet er en registrering av engelsk broderi i Møre og Romsdal på slutten av 1980-tallet, der mange husflidslag var aktive i registreringen.

Nittedal Husflidslag har valgt Knipling som rødliste-teknikk. 

Sjøvotter var lenge en viktig del av arbeidsklærne til fiskerne langs hele kysten i Norge. Sjøvottene var laget av ull og beskyttet hendene mot vann og kulde, fisk og redskap under det harde arbeidet til sjøs i kaldt og rått klima. 

Nærøy husflidslag har i første omgang valgt å satse på Kavelbinding, Sjøvotter og Namdalslabben. I høst (2014) hadde vi studiering med kavelbinding og sjøvotter. Nå i januar (2015) har vi hatt kurs i å lage Namdalslabben.

Torhild Aavik i Bø i Telemark er ei av få vi kjenner til som driv med firfletting. Ein gamal håndverksteknikk med røter tilbake til vikingtida, som er i ferd med å forsvinne.

I forbindelse med Rødliste-dugnaden har Fet husflidslag lansert en nyprodusert instruksjonsfilm om sprangteknikk, med sprang-ekspert Herborg Wahl. Se utdrag av filmen her!

Sør-Tranøy Husflidslag på Senja har latt seg inspirere av et dikt når de har valgt seg sitt Rødliste-prosjekt. Diktet Emneved av Helge Stangnes har ledet til at husflidslagets medlemmer vil følge bjørka gjennom de ulike årstider og lage ting som er mulig ut fra sesong og virketilgang. 

Heilt sidan steinalderen har menneskja kunna kunsten å laga fletta korger. Kipe har vore laga og brukt i Vik frå gamalt av, men då Vik Husflidslag ville skipe til kurs i kipebinding, fann vi ingen i Vik som kunne lære oss det.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.