Rødlisteprosjekter

Et kolvfat er etter gammalt mye brukt i Nord Østerdalen til å bære i. De er grove og slitesterke og står derfor for en støyt. Det er i dag få som kan å lage slike fat. Alvdal Husflidslag har derfor hatt et ønske om å dokumentere og bevare denne teknikken.

Tynset Husflidslag har valgt tægerbinding som rødlisteteknikk, og har i arbeidet med dette både hatt kurs og gjort registrering av tægergjenstander i Nord-Østerdalen. 

Da Norges Husflidslag inviterte husflidslagene til å starte arbeidet med rødliste-teknikker ville Gol Husflidslag satse på teknikker som blir brukt på bunaden og hallingstakken, og valgte stakkeband på voggevev som sitt prosjekt.

Bondeturkla har vert i bruk i Heidal fra gammledager, de brukte bondeturkla både til hverdag og fest. Svart bondeturkla vart brukt til rondanstakk og andre stakker. Til hverdags vart det brukt forskjellige farger, mest i grått og koksgrått, på de var det ikke hekla blonder.

Åsnes Husflidslag i Hedmark har Rødlista tatt for seg noe som har blitt gjort i Norge i århundrer, nemlig neverarbeid. 

Enebakk Husflidslag har valgt å trykke opp en gammel lærebok med oppskrifter på enkle sløydoppgaver. Bakgrunnen for valget er at de ser at barn knapt lærer noe som helst som har med snekring og sløydkunnskaper lenger. 

I 2011 arrangerte Snåsa Husflidslag sin første studiering om Snåsalabben. En av deltakerne, Tone Våg, har siden den gang vært kurslærer på 3 kurs. Til sammen har 35 deltatt på studiering eller kurs. Flere av deltakere har siden sydd labba til egen familie.

Tjongsfjord Husflidslag har i flere år hatt fokus på lokal skinnfelltradisjon og oppsporet gamle feller og trykkblokker og opplysninger om skinnfellmakere. Denne kunnskapen deler de med elevene ved Tjongsfjord skole.

Gimping, også kalt hårnålshekling eller Hairpin Lace på engelsk, er en håndarbeideteknikk som går ut på å lage remser av garn for så å hekle disse sammen. Gimping utføres ved at man lager løkker rundt en U-formet nål, kalt gimpegaffel.

En skikkelig bakstekost er kjekk å ha når mjølet skal bort fra både leiv og takke. Det tar sin tid å lage kosten fra grunnen av. I dette heftet fra Nordre Ringsaker Husflidslag beskriver Gyda Sørby og Reidun Brandbo veien fra hestehale til bakstekost! 

Kolfat eller flisefat har en historie tett knytta til Larviks industrihistorie. Larvik Husflidslag har valgt ut dette som sitt rødlisteprosjekt, og sammen med Reidar Løvås laget en film som viser hele veien fra skog til ferdig fat!

Rødlista: Gjennom flere år har Jæren Husflidslag tatt for seg det å lage sivsko. Kunnskapen om å skjære sivet på riktig tid, spyle det, rense, tørke og flette holdes i live gjennom kurs og dokumentasjon. 

Rødlista: Østensjø Husflidslag har valgt seg snorgaffelen som sin Rødliste-teknikk og laget har også snorgaffelen som sin logo. Snorgaffelen er enkel å bruke både for barn og voksen.

Såler av kuromper holder deg varm og tørr på føttene, er slitesterke og passer godt i turstøvler. Kirsti Gjeldnes fra Kristiansund har sydd kurompesåler i 20 år og vekker oppmerksomhet når hun selger dem på messer og markeder. 

Lager film: Håkon Boine (t.v.) og Marius Skavås fra VG2 Medier og kommunikasjon på Hvam vgs. er engasjert for å lage filmen for Nes Husflidslag om filering. Teknikken er en 5000 år gammel håndverksteknikk, som Norges Husflidslags gjennom et rødliste-prosjekt ønsker å bevare for framtiden. Karin Kristiansen fra Nes Husflidslag viser teknikken. Foto: Tommy Simon Norum

Nes Husflidslag skal sammen med to medieelever fra Hvam vgs. lage en film om filering, et håndarbeid som er på rødlista til Norges Husflidslag.

Av Maria Røyset, Eid Huslidslag: Då Eid Husflidslag vart utfordra på å velje seg ein teknikk som står i fare for å verte utrydda, valde vi den eldgamle fletteteknikken sprang. 

SENJA: Gjengen i dette husflidslaget tok utgangspunkt i et dikt da de skulle gå i gang med sitt rødlisteprosjekt. 

Tolmod, presisjon, stivelse og mengdetrening er viktige stikkord for å redda det raudlista handverket skautefelling.

Raudlista: Smettvev, rutesmett, rutevev. Kjært barn har mange namn, men like fullt står teknikken i fare for å gå i gløymeboka. Dette vil Sogndal Husflidslag prøve å hindre. Vevar Anne Britt Lotsberg har no lært teknikken vidare til fleire av medlemane.

Bærum Husflidsforening har valg ølhøna som sitt rødlisteprosjekt. Under ledelse av mannen som nok kan takkes for at ølhøna har fått nytt liv, Harald Kolstad, har husflidsforeninga to ølhøneringer med 10-12 deltakere som møtes hver uke for å spikke og skjære. 

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

This site uses cookies. Read more about cookies here. Do not show this message again.