Bregding/sprang fra Harstad Husflidslag

Bregding, også kalt sprang, er en av verdens eldste håndarbeidsteknikker.  De eldste funnene av bregding/sprang er fra Egypt omkring år 2000 f.kr.  Arkeologiske utgravninger av hårnett viser at teknikken var kjent i Norden for tre tusen år siden. Denne teknikken har Harstad Husflidslag jobbet med som rødlisteprosjekt.

I Norge er de eldste funnene fra omkring år 300-400 e.kr.  Det ble funnet et stykke sprang i ull, og dette stykket er antakelig et strømpelegg.  Fra 1700-tallet har vi eksempel på at bregding var i bruk i Norge. Teknikken har i Norge vært mye brukt til å lage pyntegjenstander, som duker, pyntehåndklær, gardiner osv. 

Hvorfor valgte vi bregding/sprang?

Kurslederen vår, Magnhild,  sier at ho har vært interessert i teknikken bregding og sprang siden oppveksten i Bø i Vesterålen.  Dette var en teknikk som ho hørte bestemora og andre i familien snakket om. Hun fattet stor interesse for teknikken og drømte om å lære den selv.

Endelig fikk hun anledningen til å lære seg denne praktfulle handarbeidsteknikken, da hun fikk stipend fra Harstad Husflidslag for å delta på kurs i bregding/sprang i Sandefjord. Kravet for å få stipend av Harstad Husflidslag, er at man videreformidler det en har lært til de andre medlemmene, ved f.eks kurs.

Deretter ble det naturlig å velge bedring/sprang som rødlisteprosjekt, da vi syntes dette var en gammel teknikk som burde bli kjent her hos oss. Kursing i bregding/sprang var allerede begynt i Harstad Husflidslag.  Dette er en fantastisk handarbeidsteknikk, og det er bare fantasien som setter stopp for hva man kan lage!

Framgangsmåte

Bregding/sprang er en fletteteknikk med faste ender, i motsetning til de fleste andre fletteteknikker.  For at endene skal være faste, må trådene spennes opp i en ramme.  Dette gjør at bregding/sprang ofte blir oppfattet som vev.  I motsetning til vev, er det ikke noe innslag i bregding/sprang.  Tekstiler bindes sammen ved at slyngen forskyves en tråd for hver rad.  Strukturen blir som i et nettinggjerde.                                              

I bregding/sprang kan det lages mønster på flere måter.  En vanlig måte i Norge er å lage hullmønster. Det finnes blant annet i pyntehåndduker, gardinkapper og andre steder hvor blonder er en del an dekoren. En annen måte er å slynge trådene vekselvis mot venstre og mot høyre. Dette gir en relieffvirkning. Dette kan varieres med flere farger, brukes blant annet i pinnebånd.

Fordi det ikke er noe innslag i bregding/sprang, blir tekstilet meget elastisk i bredderetning.

Spranget består i at trådene i bakre skille, baktrådene, slynges en og en rundt en og en tråd i fremre skille, fremtredende. For at slyngene skal danne et nett og ikke snorer, er det nødvendig å forskyve bakskillet og forskillet med en tråd. Det gjøres ved at hver annen rad begynner med to tråder i første slynge, de andre radene begynner en tråd i første slynge.  Det slynges alltid fra høyre mot venstre.

Etter hvert som arbeider skrider frem, vil arbeidet krype sammen.  Skillet som blir til under plukking må skyves jevnt oppover og nedover. Det blir samme arbeid oppe og nede.  Arbeidet blir speilvendt. Sprang til det er ca. 10 cm mellomrom mellom stykkene.  Sett så inn en tråd mellom skillene og sprang en gang til, deretter avsluttes arbeidet.  Arbeidet deles på midten og det knyttes frynser.

Hva har laget gjort?

  • Avviket 4 kurs, hvert kurs på 12 timer
  • Avviklet 4 halvårige studieringer

Referanser

- Sprang, museumshåndverkerne BA

- Wikipedia – fakta om bregding/sprang

- "Jakten på sprang" av Herborg Wahl

- Magnhild Lindstad, Harstad Husflidslag

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.