Der bjørka blir husflid!

SENJA: Gjengen i dette husflidslaget tok utgangspunkt i et dikt da de skulle gå i gang med sitt rødlisteprosjekt. 

– Det var vår kjære leder som fikk ideen. All ære til henne, sier Helge N. Nilssen og nikker mot Gro Bjørnland.

Hun på sin side er enig i at hun hadde utgangspunktet, men gir æren videre til medlemmene av husflidslaget. Som tente på ideen da hun kom med den.

– Dette hadde ikke blitt noe av uten at medlemmene sa ja, og særlig skal de eldste mannfolkene i laget ha ros. De sitter med livslang kunnskap som de har delt med oss, og som har vært viktig å få dokumentert. I tråd med rødlisteprosjektets hensikt, sier Bjørnland.

Emneved

Vi møter et utvalg av medlemmene i Sør-Tranøy husflidslag på Senja, i huset de ervervet for noen år siden. Bygdas gamle butikk skulle legges ned, og da så laget sitt snitt til å overta lokalene. Som de nå bruker til både møtested, utsalgssted og kafé. Til bygdas glede, for her er det mulig å få kaffe og hjembakst hver lørdag.

Som kjent har Norges husflidslag oppfordret alle lagene til å bidra med innhenting og videreformidling av gammel og «utdøende» kunnskap, husflidsteknikker- og tradisjoner. For Sør-Tranøy husflidslag, som alltid har drevet med spikking, smiing og annet trearbeid i tillegg til det mer tradisjonelle, var det nå naturlig å vende blikket mot treet. Og hva var da bedre enn å ta utgangspunkt i diktet «Emneved». For øvrig skrevet av bygdas store dikter, Helge Stangnes.

– Vi ønsket å ta frem de gamle tradisjonene rundt det å bruke ulike treslag til ulik nytte. I Nord-Norge er bjørka det mest brukte treslaget, både til ved og som emne til møbler og nytteverktøy. Til og med asken ble brukt, sier Helge N. Nilssen.

Gammel kunnskap

Prosjektet har hatt hovedvekt på bjørka, og for å avgrense temaet ble de enige om at emnet skulle kunne finnes i det lokale området. I tillegg skulle produktene ha tradisjon fra området, og være enkle bruksting som folk benyttet til hverdags.

– Våre forfedre benyttet naturen på en unik måte, og hadde stor kunnskap om treslagenes egenskaper og bruksområder, sier Osvald Iversen. – De brukte blikket godt når de gikk i marka, og var hele tiden på utkikk etter emner til for eksempel sledmeier, rivetinder, skaft, børtre og båtbord.

Husflidslaget har gjennomført prosjektet grundig, blant annet med tur til indre Troms for å være med på neverflekking. Neveren må tas rundt St. Hans-tider, det er da den slipper barken. Ellers har de laget alle slags bruksgjenstander som visper, auser, rivtinner, garnnåler, sopelimer, garnfløyter, gryteskrubber, knagger og mye mer. Alt dette har de nå stilt ut i lokalet sitt, med informative plakater til.

– Vi har sørget for å dokumentere prosessen med bilder og notater underveis. Dette for at vi skal kunne bevare kunnskapen, og føre den videre, sier leder Gro Bjørnland.

Minner

I løpet av prosjektet oppdaget man også en annen effekt; videreføring av gamle ord og uttrykk. Og kjennskap til nye.

– Vi har hatt resultatet av emneved-prosjektet utstilt en stund, og opplever ofte at det blir prat om gamle skikker og tradisjoner. Folk kommer bort og ser, og ved å studere brukstingene dukker barndomsminner og glemte uttrykk frem igjen, sier Bjørnland.

I 2014 deltok de med prosjektet på Foldvikmarkedet i Gratangen, hvor barna blant annet fikk lage barkebåter. Standen hadde mye besøk, og ble til slutt kåret til markedets beste.

– Fortsatt har vi ting vi ønsker å gjøre, så vi sier oss ikke helt ferdige med prosjektet ennå, sier Gro Bjørnland. – Blant annet har vi lyst til å lage lut av aska, som vi kan bruke i såpe. Det hadde også vært artig å få til ei vandreutstilling.

Hun er selv fascinert av hvordan folket før i tiden visste å utnytte de stedlige ressursene.

– Det viktigste vi har lært er at bruksmulighetene for bjørka og andre trær er og har vært uendelige.

"

Emneved

Helge Stangnes (trykkes med tillatelse fra dikteren)

 

Tel rivtind-emna vil hegga høve.

Ho er så hardvedt som kvalrosstann.

Men treng du keipemna, skal du prøve

med einekroka og vedjeband.

 

Og vil du leite deg tresko-emne,

e tørka older et heldig valg.

Det e en vedsort som sjelden remne,

og lett å skjære som gammel talg.

 

Tel bandstak-emne og sperre-ris

e via den som du då skal nøtte.

Ho kan du tvinne på snærlingsvis

og slå som band kringom stamp og bøtte.

 

Den beste borken e den av skav.

Som krettursfòr va han god å ty te

når han om våran blei skaven av

og kokt med bromfòr i tynnegryte.

 

Og hadde skjævvelen endekrok

-som skava får når ho veks i lie-

då vær du sikker på at man tok

og tørka han for å lage skie.

 

Når det gjeld lunna tel støa di,

då hadde gamlingan denne læra

at asp som felles rundt St.Hans-tid,

ho e den beste tel bruk i fjæra.

 

Med selja e det vel mijnner skikk,

men like fullt e ho vær å nemne,

førr ingen tre eig vel sånn musikk

som det som bær på et fløyte-emne.

 

En båt må bygges av beste vørke.

Då e det forra som byr seg te.

Av krok- og rotved får spantan størke

mens skroget legges av greikløyvd ved.

 

Og får du hand om en solvridd stokk,

et forraemne der veden tvinnes,

då skal du høvle deg kistelokk,

for tettar ved trur eg neppe finnes.

 

At bjørka e et velsigna tre,

det har vel fleire enn eg fått sanne.

Ja, meire allsidig gagnevèd

Det finn du knapt kor du bor i landet.

 

Først løypes nevra tel tekkingsbruk,

så skaves borken tel barkekaret,

og kvestan nøttes, når dem e mjuk,

tel soplimris og tel rypesnare.

 

Av strangan gjør du deg økseskaft

og hjul og ause og mei tel slèen.

Og vinterstida, då trur eg knapt

Man sto han av uten bjørkeveen.

 

Det va vesst alle;-no skal vi se:

-Du meine kanskje eg glømte grana?

Fra gammelt av e ho ikkje med;

ho vil ’kje frøe seg nord om Rana.

 

No har eg lært deg om emnevèd,

og gammel lærdom skal ingen håne.

Men husk å leit han når tida e:

-på fløan sjy og i veksan måne.

"
Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPrivacy

This site uses cookies. Read more about cookies here. Do not show this message again.