Filleryer i storby

Før i tiden kunne vi finne filleryer i de aller fleste hjem. Filleryer ble lagt tett i tett på gulvene for å unngå trekk, og man kunne ofte se rikdommen i huset på hvor tett ryene lå. Drammen og Opland Husflidsforening har arbeidet med filleryer som rødlisteteknikk.

Drammen og Opland Husflidsforening har en dyktig vevgruppe, vever som kan lånes, og ikke minst: materiale å veve av. På loftet på Børresen skole var det sekker med filler.  

De eldste vevnader av bomullsfiller lå ikke på gulvet, men i sengen direkte på halmmadrassene som trekk. Ryene avløste tradisjonen med å legge gamle plagg på halmen som «bås-breie». Alt som var av filler ble gjenbrukt i ryer. De minste fillene ble fyll i putene.  Filleryer ble lagt tett i tett på gulvene for å unngå trekk. Man kunne ofte se rikdommen i huset på hvor tett ryene lå. Lengdene ble også sydd sammen – særlig hvis teppet skulle brukes som sengeteppe. Det ble mindre utøy i sengen hvis man brukte bredsel av bomull fremfor skinnfeller. Filler av bomull og lin ble fra slutten av 1800-tallet solgt til papirfabrikkene før man tok i bruk cellulose fra tre. Fillene ble solgt til omreisende klutesamlere.

«Vi er få vevere. Kan hende matteveving er en tradisjon som holder på å forsvinne, for hvem vil etter hvert ta jobbe med å samle filler, klippe, sortere, veve og dra inn til byen og selge for 100 kr meteren?» Martna’n i Trondheim

 

Les mer om rødlisteprosjektet til Drammen og Opland Husflidsforening her:

 

Foto: Bjørg Størdal

Fillerye som «cat walk» i Strømsø kirke. Foto: Ingunn S. Nilsen

Fra Drammen og Opland husflidsforeningens 100 års-jubileum i 2002.

Loftet, Børresen skole. Foto: Aud H. Bakken

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.