Kuromper gir varme føtter

Såler av kuromper holder deg varm og tørr på føttene, er slitesterke og passer godt i turstøvler. Kirsti Gjeldnes fra Kristiansund har sydd kurompesåler i 20 år og vekker oppmerksomhet når hun selger dem på messer og markeder. 

Tidligere var det en selvfølge at en forsøkte å utnytte hele dyret, ikke noe skulle gå til spille verken av hud, hår, skinn eller kjøtt. Heller ikke de ytterste halehårene på kua, som ble klippet når melkekyrne ble satt inn på båsen om høsten. Kurompene er passe myke og blir isolerende og gode såler.

-Hesterompene er for strie, av dem kan en lage koster som kan erstatte bjørnemose og bruke for eksempel til å koste mel av takken, forklarer Kirsti. Hun har rigget seg til med karde og rokk for å sy såler. Men før hun kom så langt har det vært et viktig arbeid med å vaske rompene.

-Til den første vaskingen kan en gjerne bruke høytrykksspyler. Så legges kurompene i lunkent vann i bløt til de blir rene. Så er det å gnikke og gnu, en må bruke hendene. Det går ikke med vaskemaskin, da klumper det seg, forteller Kirsti. Så må hårene legges utover og tørke, før de spinnes på rokken til små spoler, disse legger Kirsti i stekeposer med vann og koker dem. Etter omtrent en time vil spolene krølle seg, kurompesålene blir også kalt krøllhårssåler.

Nå kan arbeidet med å sy sålene begynne, men først må spolene en tur innom karden for og rives opp. Så legges tre flak hår så stor en vil ha sålen. En lang bomullstråd træs i nålen, som sys med kastesting og knapphullssting.

En kurompesåle slites ikke ut, den blir bare flatere, mer "tavsat", som Kirsti sier. Sålene kan vaskes, men ikke i maskin. 

Teksten er hentet fra Norsk Husflid 1/2015

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPrivacy

This site uses cookies. Read more about cookies here. Do not show this message again.