Lærer elevene gammel skinnfellteknikk

Tjongsfjord Husflidslag har i flere år hatt fokus på lokal skinnfelltradisjon og oppsporet gamle feller og trykkblokker og opplysninger om skinnfellmakere. Denne kunnskapen deler de med elevene ved Tjongsfjord skole.

Det var de gamle trykkblokkene til David Thommassen i Reppen som tente lagets interessen for denne lokale husflidtradisjonen. Thommassen selv hadde arvet disse mønsterblokkene, men hadde ikke kjennskap til hvem som hadde brukt dem, men at de var svært gamle og velbrukte var tydelig, forteller leder for husflidslaget, Marit Hagtvedt.

Fell fra Kleften

Lenger ute i fjorden, i Breivika, hos Aud Johansen, har det hengt en fell på låven i over hundre år. Den er spesiell fordi  skinnsiden er påsydd et fellåkle, et vevd teppe som skjuler det vakre trykte mønsteret. På nabogården, hos Elsa og Jann Breivik er det også bevart en gammel fell, og her kjenner vi skinnfellmakeren som er Janns oldefar David Olsen født i 1836, og han har laget fellen i 1900. Dessverre er ingen av hans mønsterblokker bevart.

Tungt arbeid

I Kleften, ved Tjongsfjord kirke, har det også bodd en skinnfellmaker. På et besøk på Nesna Museum ble Aud Johansen oppmerksom på en samling mønsterblokker fra Kleften. De var levert til museet av Noralf Kleften, far til Dagfinn Kleftås som bor der i dag. Det er ikke bevart feller med trykk fra disse blokkene. Det var vanlig at skinnfellmakerne hadde sine egne mønsterblokker som var skåret ut i hardved som bjerk. Fargestoffet laget skinnfellmakeren av innkokt tørket olderbark. Bereding av skinn var tungt arbeid med skraping, vasking og mykgjøring av råskinnet før det var ferdig til å syes sammen til en fell, og vi kjenner bare mannlige skinnfellmakere. På den korte strekningen fra Reppen til Kleften er det altså solid dokumentert tidligere tradisjon for skinnfellsøm og skinnfelltrykk i Tjongsfjorden.

Godt å krype inn under fellen

Marit Hagtvedt forteller videre at Tjongsfjord Husflidslag har fått kopiert de gamle mønsterblokkene og hatt kurs i skinnfellsøm og dekorering med de gamle mønstrene.

- En skinnfell består av seks til syv skinn til en fell for to personer. Husene i gamle dager var kalde og trekkfulle, og når ilden gikk ut i ovnen om kvelden, var det godt å krype under en lun og myk fell for å holde varmen. I dag ser vi på mønstertrykket som dekorasjon, men i tidligere tider hadde hvert motiv spesiell betydning og ble oppfattet som magiske. Slike tegn skulle beskytte og skremme vekk onde makter i naturen som f.eks. underjordiske eller bringe lykke og fruktbarhet.

Beskyttelse

- Vi skal ikke gå så veldig lang tilbake i tid før folk hadde et annet forhold til naturen og naturkreftene.  Særlig ubeskyttet var en når en sov, og derfor var symboltegnene særlig viktige på fellen en hadde over seg om natta. Det var fem tegn som måtte være med : sol, vann, planter og dyr pluss det femte bilde (et hjerte).

Lærer barn og unge

- For Tjongsfjord Husflidslag er det  viktig å ta vare på og videreformidle til nye generasjoner kunnskap om husflid og håndverk fra tidligere tider. Det gjøres best ved å lære barn og unge teknikker de sjøl kan prøve ut og derved kjenne skapergleden.

Engasjerte elever

Laget søkte på midler til et undervisningsprosjekt for ungdomsskolen ved Tjongsfjord skole gjennom Sparebanken DNBs breddegavefond og kunne derved spandere skinn og nødvendig utstyr på åttende, niende og tiende klasse. Elevene får først en innføring om skinnfellens historie og lokal skinnfelltradisjon før de selv får prøve seg på trykking og søm.

- Vi var spente på responsen hos elevene, men det ble en veldig positivt opplevelse. Det var flott ungdom, engasjert og arbeidsomme, og vi håper de fikk et møte med husflidsbevegelsen som kan inspirere til videre engasjement, avslutter leder for Tjongsfjord Husflidslag Marit Hagtvedt.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

This site uses cookies. Read more about cookies here. Do not show this message again.