Norsk ull - høye mål med dype røtter

Norsk ull har reddet liv, gitt oss nasjonal identitet og stolte historier fra verdens ytterpunkter. 60 prosent av alle nordmenn har ull i klesskapet, mot nesten 0 prosent i ullnasjonen England. Barn ses ikke i barnehagen mellom november og april uten ulltøy og når vi har fri kaster vi oss over strikkepinnene. Når nordmenn handler ull tar vi det som en selvfølge at ulla er norsk… 

Denne artikkelen stod først på trykk i Lokalhistorisk magasin 1/2016: Kunst og husflid

Det er den sjelden. Som landets største organisasjon for husflid og tekstil kjenner vi både ullbrukere og –markedet godt. Misvisende merking og vanskelig tilgjengelig informasjon om ulla vi bruker har tydeliggjort behovet for en bedre merkeordning og kunnskapsheving for den norske ulla. Derfor  vedtokNorges Husflidslag på landsmøtet i 2014 en satsing på ull i perioden 2015-2018. Prosjektet har fått navnet Ullialt.
Myk hjørnestein i karrig landskap
Den norske ulla har skapt hjørnesteinsbedrifter i norske bygder og tettsteder, og har gjennom generasjoner vært grunnlaget for utallige kvinners krevende arbeid i hjemmet, både i forbindelse med husdyrstell og husflid. Barn og mann måtte holde varmen, og mor måtte tilegne seg kunnskap for å produsere det som trengtes. Tettsteder har utviklet seg som følge av behovet for ullprodukter. Men så begynte importen å øke, fabrikker ble kjøpt opp for siden å få flyttet produksjonen sin ut av landet. Bevisstheten rundt opprinnelse forsvant. Lenge.
Dagens miljøfokus og grønne bølge har bidratt til å snu holdninger hos oss som forbrukere. Vi ønsker å vite hvor varene våre er produsert, hvordan dyrevelferden har vært underveis og vi vil ha innblikk i miljøregnskapet knyttet til foredling og produksjon. «Lokalt» er et positivt ladet begrep. I dag er det status å kjøpe varer som er produsert nær oss. Designere, husflidsfolk og andre forbrukere presser på, og industribedriftene har så vidt begynt å svare på «bestillingen».
«Er det norsk?»
Men det er en vei å gå, og i dag er merkingen av ullprodukter en av de største utfordringene. Regelen ser ut til å være: Dess større norsk flagg det er på etiketten, dess mindre sjanse er det for at det du holder i handa består av norsk ull. Spør om opprinnelse når du handler! Mange krefter drar i samme retning. Statens institutt for forbruksforskning har ballen nå, mens flere fagmiljøer bidrar med synspunkter og kunnskap underveis. I løpet av prosjektperioden håper vi å se konturene av en merkeordning som vil hjelpe bevisste forbrukere å velge rett: Klær og garn med dype røtter i vår egen lokale og nasjonale historie.
Du blir hva du spiser
Det gjør sauen også. Et godt liv med bra mat fra norsk natur og kulturlandskap gir våre 2,5 millioner sauer fint kjøtt og god ull (når sauen selv får velge spiser den urter). Sauen er en av våre mest pålitelige pleiere av kulturlandskapet.
Det produseres 4500 tonn med ull i Norge årlig. Kun en liten tredjedel av dette blir garn og tekstiler til deg og meg. Resten av ulla eksporteres eller sorteres ut. 53 000 tonn (ca halvparten) av alle tekstiler omsatt i Norge laget av bomull som har reist halve kloden rundt en eller flere ganger. Vårt snittforbruk av bomull er tre ganger så stort som i resten av verden.
Norsk ull har reist kort og blitt utsatt for minimalt med kjemikalier. Sauene våre er friske og ulla deres er fornybar og miljøvennlig. Norsk ull er en ressurs med stort potensiale!

Gjennom satsingen Ullialt vil Norges Husflidslag bidra til å øke bruken og kunnskapen om norsk ull, og igjen markere den som et konkurransedyktig fiber. Del bilder av ulla di, ny som gammel: #ullialt. Les mer: www.husflid.no/fagsider/ullialt.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPrivacy

This site uses cookies. Read more about cookies here. Do not show this message again.