Vanskelig å velge norsk

Kronikk fra Nationen 09. november: Flere garnprodusenter skor seg godt på bruk av norske flagg og stedsnavn, uten å ha produksjon i Norge. Denne villedende markedsføringen lider både kunder og den norske ullnæringa under. 

På Forbrukerinspektørene den 2. november, kunne vi se hvordan produsenter som Viking of Norway, med norsk flagg på banderolen, verken bruker ull fra norske sauer eller har produksjon i Norge. Andre, som Dale garn, har riktignok hatt produksjon i Norge inntil for noen år siden, men denne ble lagt ned kort tid etter garngrossisten Gjestal kjøpte opp bedriften. Markedsføringa underbygges med blomstrende setninger om hvordan vi har hatt garnproduksjon i Norge siden 1800-tallet og hvordan nordmenn elsker sine strikkeplagg! Resultatet her er at kunder lett kan tro at de fortsatt kjøper norsk garn, mens garnet i realiteten har vandret kloden rundt og vanskelig kan spores til et konkret opphavsland.

Når vi i Norges Husflidslag er opptatt å få opp bruken av norsk ull, så handler det både om kvalitet, kontroll og kunnskap. For oss er det da snakk om garn som ikke bare er spunnet i Norge, men som også er laget av ull fra norske sauer. Alle garnkvaliteter kan riktignok ikke lages av denne ulla, men mange kan det.

Her til lands har vi en stolt historie med spinnerier, veverier, trikotasjefabrikker, som i tospann med sauedrift har gjort at vi har hatt kontroll på hele verdikjeden. Og vi er heldige, for selv om mange av de tidligere store tekstilbedriftene for lengst har flagget ut, så har vi fortsatt et knippe igjen, og med det følger det også fagkunnskap. Denne kunnskapen om hvilken ull som duger til hva og om hvordan den skal spinnes, ønsker vi at skal ivaretas her til lands. Dette er snakk om både kulturarv, arbeidsplasser og spesialisert kunnskap knytta til norske forhold som ikke kan erstattes uten videre.

Kunnskapen sikrer også kvalitetskontroll. Norske spinnerier er stort sett veldig etterrettelige, og vil ikke selge et halvveis produkt. Norsk garn vil koste litt mer enn det syntetiske garnet man får kjøpt på billigkjeder til ti kroner nøste, men man får da også et helt annet produkt. Det er garn med bedre fibre og mindre bruk av kjemikalier. De fleste som bruker åtti timer på å strikke en genser, vil jo gjerne ha den i et garn som gjør at den varer og er behagelig i bruk!

Miljømessig og etisk er også det norskproduserte garnet en forsikring om at sauene er beskyttet av et strengt og godt regelverk, og om at de ansatte har både gode arbeidsforhold og anstendig lønn. Garnindustrien kan være like skitten som resten av klesindustrien, men også her gir norsk produksjon en trygghet på at du kan kjøpe produktene med god samvittighet.

Mye skjer heldigvis på garnfronten om dagen. Det er en økende etterspørsel etter det norske garnet. Selv om det i TV-programmet kunne se ut som om nærmest alt garn i butikkhyllene er importert og fraktet halve kloden rundt, har vi altså en rekke norske ullgarn i fantastiske kvaliteter på markedet. I holdbarhet går disse garntypene flere av de populære, importerte alternativene en høy gang. Det norske garnet kommer også med den bonusen at sauene som har produsert ulla har beitet i våre fjell og skoger, og bidratt til å bevare det kulturlandskapet vi setter så høyt.

I tillegg konkurrerer det norske ullgarnet ofte med hyller bugnende av merino og alpakka, og garnet fra norske spinnerier som Hillesvåg og Rauma er ikke like tilgjenglig overalt som de dusinvis utenlandske garnsortene. Når man først velger seg vekk fra billiggarnet, så ønsker man som kunde å kunne ta og kjenne på garnet i forkant, og her ville ikke det norske garnet vinne fram om kunden ikke finner det i butikkhyllene.

Om man skal skue til matvarer tyder alt på at folk ønsker å kjøpe norsk, og det er jo sannsynlig at de hundretusenvis av strikkerne og heklerne rundt om i landet også ønsker dette. Denne velviljen og ønsket om kvalitet er det produsenter som Viking of Norway og Dale spiller på når de markedsfører garnet sitt som norsk.

Skal vi holde liv i ullnæringa i Norge må vi gjøre det lettere for kundene å velge norsk. Da må det norske garnet være tilgjengelig, og kundene må få vite hva de kjøper. Vi tror en merkeordning for norsk ull, på lik linje med merkordninger for norsk mat, vil være en vei å gå. Vi håper derfor at ullbransje og næringspolitikere kan gå sammen med oss om å få til dette, slik at vi sikrer at vi også i framtiden har ei norsk ullnæring.

Denne kronikken ble først publisert i Nationens papirutgave 9. november 2016

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

This site uses cookies. Read more about cookies here. Do not show this message again.