Krøllete levebrød

Den har lite interesse for håndverk som ikke faller i staver over fibre og farger på Telespinn i Svartdal i Telemark. Men for å utvikle en bærekraftig næring basert på energiske sjarmtroll i geitefjøset, skal det mer til enn romantiske drømmer om et liv på landet.

 -Vi blander gammel kunnskap og moderne teknologi, sier daglig leder Bjørg Minnesjord Solheim.

Det er jomfruelig, hvit vinter i Svartdal og vi er på vei til fjøset for å hilse på grunnlaget for næringen. Ikke før har vi kommet inn i fjøset, før de mest nysgjerrige reiser seg på to og stikker mulen godt opp i kameralinsen. De ble klippet før de ble tatt inn for vinteren, men i januar, omtrent tre måneder før de skal ut igjen, har de godt med ull. Krøllete, myk og glansfull.

-Geiteulla er blank, har en tynn, fin fiber og er veldig sterk, sier Bjørg og forteller at mohairgeitene klippes omtrent som en klipper en sau, to ganger i året. Ullen inneholder ikke lanolin, men er ganske tørr og geitene vil også ha det tørt og godt. En lykkelig geit har mulighet for å klatre. Livretten er lauv og kratt, men de tar bare toppskuddene og er dermed bedre enn noen maskin til å holde kulturlandskapet nede.

Tekstil bakgrunn

Aksjeselskapet Telespinn ble etablert i 2008, men noen år før det brøt Bjørg opp fra livet som operasjonssykepleier og undervisning i osloregionen og kom til sine røtter i Telemark. Hun er sterkt arvelig belastet med søm og vev, og tok etter hvert to år i Rauland på folkekulturstudiet, da hadde hun allerede et hovedfag i idéhistorie på cv-en.

-Jeg koste meg på "fjostreve" med veven og visste at jeg ville drive garden og ha geiter. Denne gården er gammel og ligger i et område i Telemark der moderne landbruk aldri har fått feste, det er et gammelt kulturlandskap med stort biologisk mangfold. Her er det gamle slåtteenger som aldri har vært gjødslet eller sprøytet. Her gror det blant annet orkideer og urter og dette artsmangfoldet ville jeg bevare og da må du ha dyr. Folk reagerte nok i starten og mente at geiter var skarvelege, rampete. Men disse geitene er rolige, sosiale og tillitsfulle dyr, sier Bjørg. Nå har hun 25 livlige, krusete ulldotter i geitefjøset, som venter på å bli sluppet ut til våren. En geit gir mellom tre og seks kilo ull i året.

Økologisk

-Den største utfordringen var at min kunnskap først startet da garnet var ferdig. Jeg var litt bråkjekk da vi startet, for jeg hadde ingen erfaring med denne type prosesser. Kunnskap var den største utfordringen, og er det fremdeles, sier Bjørg og forteller at det har tatt fem år før bedriften er på den riktige siden økonomisk. Læringskurven har vært bratt, fra innkjøp av nye, moderne maskiner i Canada og gjennom hele prosessen fra vasking til ferdig garn.

-Vi driver så bærekraftig vi kan, forteller Bjørg. Økologisk såpe og spinnolje er en selvfølge og det farges så skånsomt som mulig med bruk av fargebadene mange ganger for å minimere forurensende utslipp. Vi farger fibre, ikke ferdig garn. Det gjør at vi kan blande sammen farger, garnet vårt har 42 farger, men vi har bare 12 fargebad, opplyser Bjørg.  

Travelt

Bjørg (t.v.) hjelper Magnhild Brukåsa (lengst t.h.) og Anne Milly Teige med garnvalget

Vi sitter i utsalget blant hyllemeter med garn i alle tenkelige nyanser og mange kvaliteter. Spinneribygningen, som også huser butikk- og kontordel sto ferdig i 2011 og ligger et steinkast fra klyngen med fjøs og våningshus. Rett som det er må Bjørg løpe til telefonen, som oftest er det spørsmål om leiespinning som må besvares. Telespinn er et av få spinnerier hvor du kan levere ull og få ditt eget garn tilbake.

-Leiespinningen er viktig fordi det er trygge penger. Vi spinner mye spælsau. Det er krevende, men gir bra garn og det er positivt å spinne ull fra de gamle, norsk sauerasene, sier Bjørg, men legger til at det er stor omsetning på mohairgarnet også. Det selges særlig gjennom nettbutikken, men mens Norsk Husflid er på besøk, står plutselig Anne Milly Teksle og Magnhild Brukåsa i butikken og skal ha tre kilo garn til to pledd. Det diskuteres litt om fargevalg og nyanser før handelen er i boks.

-Vår produksjon er krevende og kostbar. Vi kunne nok solgt garnet vårt til butikker, men vi vet hvor langt vi kan gå og tror med påslaget butikkene må ha at det er over smertegrensen. Vi lager et levende garn, et naturprodukt, sier Bjørg.

Prosessen

I produksjonshallen er jentene som jobber der utstyrt med gule øreklokker og sorte hansker. Bjørg loser oss gjennom prosessen, fra rensing av ulla til ferdig tråd. Hun sukker litt, i det siste har det vært mye rensing og vedlikehold av maskinene. For å unngå røde tall i bøkene er det viktig med en effektiv prosess.

Kafiya Hassan begynte på Telespinn som hospitant, men er nå fast ansatt

-Hvis vi klarer å tilrettelegge prosessene enda bedre, vil vi effektivisere produksjonen. Helst burde spinnemaskinene gå hele dagen for å øke lønnsomheten, sier Bjørg, men klager ikke på god økonomisk hjelp i oppstartsfasen. Telespinn, som eies av mohairbønder og andre interesserte, har fått drahjelp både fra Telemarksforskning og Innovasjon Norge.

-Det er viktig å bevare våre nasjonale verdier og opprettholde våre overlevelsesstrategier, sier Bjørg.Den tankegangen har vært en 

motivasjon siden oppstarten. men nå arbeider hun for å la yngre krefter slippe til og i spinneriet står neste generasjon, Kafiya Hassan, Anne Bergland og Margaret Andersen, klar til å overta.

-Ville du gjort det samme igjen?

Etter en lang tenkepause kommer svaret:

-Jeg ville nok det.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

This site uses cookies. Read more about cookies here. Do not show this message again.