Hvor grønn er den norske ulla?

Fra Nationen og Bondebladet, mai 2018: I dag velger forbrukere produkter med miljømerker fordi de er opptatt av å gjøre bærekraftige valg og stoler på merkingen. Men vet du hva merkingen betyr? Og er det slik at produkter uten denne merkingen ikke er et like godt valg?

I dag velger forbrukere produkter med miljømerker fordi de er opptatt av å gjøre bærekraftige valg og stoler på merkingen. Men vet du hva merkingen betyr? Og er det slik at produkter uten denne merkingen ikke er et like godt valg?

75 prosent av all norsk ull – 3000 tonn i året – leveres inn til Norilia, som er saueullas svar på Tine. Her har man fullstendig oversikt over verdikjeden og lite bruk av kjemikalier, noe som i 2015 førte til at denne ulla i 2015 fikk det nordiske miljømerket Svanen.

For forbrukerne betyr det at man kan stole på at bearbeidingen av fibrene har skjedd med lett nedbrytbare kjemikalier i forbindelse med karding og spinning. Dessverre er merkingen av det norske garnet vi finner i butikkhyllene ikke god nok til at kunden kan vite dette.

Her i landet er det et krav om at sau skal ut på beite 16 uker i sommersesongen. Enkel hoderegning forteller at de dermed beiter ute – i skogen og på fjellet i fire måneder. Et lam som er født i april og får melk av mor før den går over på grovfôr etter hvert, spiser dermed ubehandla gras og urter – uten merking -  det meste av livet. Slaktes lammet når flokken kommer hjem igjen fra beite får vi ull og kjøtt som i stor grad er basert på økologisk fôr. Som en bonus har den ryddet i utmarka og etterlatt seg det kulturlandskapet vi bygger identitet, friluftsliv og turisme på. Dette skjer uten at garnet eller kjøttet er miljømerket når du finner det i butikkhyllene.

I Norge er 12% av arealet villmark, altså tilnærmet uberørt. Det betyr at det aller meste er kulturlandskap i en eller annen form – forskjellige biotoper og naturtyper som er preget av mennesker gjennom tusenvis av år. 24% av alle truete arter hører hjemme i dette kulturlandskapet. Gjengroing av kulturlandskapet er en stor trussel mot naturmangfoldet. Hvis vi slutter å bruke aktuelle arealer til beite vil vi ikke få tilbake villmark. Vi vil få uframkommelig kratt. Aktiv beitebruk er en forutsetning for den naturen vi er vant med og ønsker utenfor byer og tettsteder. Sauen omdanner gress, lyng og løv til produkter vi har bruk for. Beiting binder CO2, fordi planter som blir beitet fortsetter å vokse gjennom hele sesongen. Vi får velsmakende kjøtt, godt råstoff til tekstiler, vakre skinnfeller og grunnlag for bosetting i retur. Og best av alt: Vi får utnytta ressursene nær oss på en bærekraftig måte.

Flere garnprodusenter skor seg på spekulativ bruk av «øko»-begrepet. Det er lett å stole på merking og vanskelig å forstå mekanismene i landbruket. Men er økologisk merket garn fra Sør-Amerika, fraktet til Italia (med båt) for spinning og farging før det havner i norske garnhyller mer klima- og dyrevennlig enn ullgarn fra sauer som har beita i Telemark, blitt farga og spunnet i Møre og Romsdal eller Hordaland? Selv om ulla har gjort en svipptur til England for vasking i Norilias eget vaskeri, er det en kort reise i global målestokk. Å velge importert økologisk framfor konvensjonelt norskprodusert virker som det mest bærekraftige valget, uten at det nødvendigvis er sannheten.

 Norge har et av verdens tryggeste landbruk, og fornøyde dyr er friske dyr. Vi bruker minimalt med antibiotika og hegner om smittevernet vårt. Her til lands dreier konvensjonelt jordbruk i retning av økologiske prinsipper fordi vi setter økologi, dyrevelferd og helse høyt. I mange andre land, hvor forskjellene mellom konvensjonelt og økologisk landbruk er større, er øko-merkingen viktigere. Vi ønsker at landbruket vårt skal være etisk og bærekraftig, og økologiske krav oppfylles av mange råvareprodusenter uten at sluttproduktet nødvendigvis merkes. Så er det opp til forbrukeren å vise bevissthet og betalingsvilje for de bærekraftige landbruksproduktene våre, enten det er mat eller ull.

Er du så heldig å ha en nisjeprodusent av norsk ullgarn i nærheten kan du med god samvittighet velge garnet derfra framfor økologisk merket importert garn. Manglende merking av landbruksprodukter fra nisjeprodusenter handler gjerne om økonomi og byråkrati, ikke om kvaliteten på produktet.

Dagens ullsortering til industrien gir nydelige ullgarn og vevde stoffer for moderne designklassikere. Gjennom forskning, avl og bedre rutiner i forbindelse med selve ullhåndteringen har vi fått norske ullgarn som er sterkere, mykere og mer glansfulle enn tidligere. Sauen blir også hva den spiser, og utmarksbeitet er med på å bidra til at ulla får den fantastiske kvaliteten vi ønsker. Mange miljøer har de siste åra lagt ned en betydelig innsats for å øke kunnskapen, fjerne fordommene og løfte fram den norske ulla. Dialog og samarbeid mellom leddene i verdikjeden er en forutsetning for å lykkes.

Vi ønsker norske bønder lykke til med lamming og påfølgende beitesesong.  Råvarene de produserer er i verdensklasse, vi vet å sette pris på dem og oppfordrer Jon Georg Dale til å få på plass en merkeordning for ull som forbrukerne kan stole på.

Sølvi Westvang (prosjektleder) og Marit Jacobsen (direktør)
Ullialt – tydelig norsk ull
Norges Husflidslag

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.