Norsk ull – en statist i jordbruksforhandlingene?

Fra Nationen mai 2017:  Å prioritere norsk ull svarer på forbrukernes ønsker om et miljøvennlig, allsidig og bærekraftig landbruk i Norge. Derfor mener vi at ulla må bli mer enn en statist i jordbruksforhandlingene. 

Denne kronikken stod på trykk i Nationen 10. mai 2017

Norges Husflidslag arrangerte i slutten av april en konferanse om norsk ull i Stjørdal. Nær 200 konferansedeltakere kunne oppleve foredrag, diskusjoner og kurs som omhandlet den norske ulla. Alt med mål om å øke kunnskapen om den, og knytte bedre kontakt mellom leddene i ullas verdikjede – fra bonden, via industrien til forbrukeren.

I sin film «Sviket mot sauen», nylig vist på dokumentarfilmfestivalen i Volda, tar filmskaper Lars Ankervold for seg mulesing og produksjonen av merinoull i Australia og New Zealand.

Ensidig avl har gitt merinosauen mer ull enn den er skapt for å bære. Konsekvensen er helseproblemer, slik det gjerne blir når økonomisk vinning blir retningsgivende for avl. Merinosauen er avlet opp til å få store hudfolder på kroppen, slik at hver sau kan produsere mer ull. Bak på sauen legger det seg avføring i hudfoldene, noe som fører til fluelarveangrep. For å forebygge dette skjærer en av hudfolder på sauens bakparti. Metoden er svært omdiskutert.

Aktører i norsk tekstilindustri ønsker ikke ull fra produsenter som benytter metoden. Filmskaper Ankervold sier at det ikke er noen garanti for at ull fra våre egne klesprodusenter er fra produksjon uten bruk av mulesing. Tvert i mot går han langt i å antyde at sannsynligheten er stor for at det finnes ull fra denne delen av næringa i norske produkter. Han mener forbrukere er naive når de går ut i fra at ulla de kjøper er norskprodusert.

Norske sauer utsettes ikke for mulesing. NoriliaNIBIO og Norsk Sau og Geit er noen av aktørene som jobber for å sikre god avl, dyrevelferd, ullkvalitet og en etisk og lønnsom ullproduksjonen her i landet. Videre har vi innovative og kunnskapsrike spinnerier og veverier som videreforedler ulla til oss forbrukere. Vi oppfordrer forbrukere til å spørre: "Er ulla norsk?" når de handler. Den er ikke alltid det, men ved å spørre er man med på å tydeliggjøre etterspørselen og øke kunnskapen om den norske ulla. Økt etterspørsel må til for at sauebønder skal kunne prioritere ullkvaliteten.

Samtidig pågår nå jordbruksforhandlingene for fullt. Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag er landbrukets stemmer i forhandlingene med Staten. Blant mange viktige prioriteringer håper vi ulla får spille en større rolle i år. Det siste året har fokuset på norsk ull økt voldsomt, og vi er mange som ønsker økt status og lønnsomhet for ullprodusentene våre, slik at ullkvaliteten kan prioriteres enda høyere i produksjonen. Slik norsk mat er i en særklasse er også ulla vår det. 

For å oppnå en høyere status må kunnskap om norsk ull øke blant forbrukerne. Der kommer vi inn i bildet - Den jobben tar vi! I perioden 2015-2018 satser Norges Husflidslag stort på norsk ull gjennom prosjektet Ullialt. Vi ønsker landbruket lykke til i arbeidet med å gjøre ulla til mer enn en statist i årets jordbruksforhandlinger!

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPrivacy

This site uses cookies. Read more about cookies here. Do not show this message again.