Tekstiler laget av grindvevde bånd

Kort historikk

Pute fra Narbuvoll i Os

I 1970 årene fant man en unik kulturskatt i Nord-Østerdalen om besto av flere langputer som var sammensatt av flere mønstervevde bånd vevd i ulike teknikker. Noen av disse tekstilene ble hentet fram og vist gjennom en utstillinga arrangert av Kvikne Husflidslag. Under og i etterkant av utstillinga dukket det opp flere produkter laget på samme måte. Et av disse produktene var et fellåkle sammensydd av bånd som var ca 5 cm brede og som tilsammen hadde en lengde på 49 m. Denne tekstilen hadde blitt utstilt tidligere, og Norsk Folkemuseum hadde fotografert den alt i 1926.

Disse tekstilene var hjemmehørende i området rundt Tolga, Os og Røros, og de gikk under betegnelsen langpute, banddyne, fellåkle og bandåkle.

Langputene var mellom 50-60 cm bred og lengdene var mellom ca 90 til 115 cm. Fellåkleet hadde en bredde på 127 cm og var170 cm langt. Båndene var sammensydd på langs fra vrangen med kastesting i lingarn, og noen av putene hadde tverrband i endene. Putene hadde også dusker og frynser (av både tråd og/eller stoff) i endene. Noen puter hadde påmontert duskring, en ring med viklet tråd og frynser. Ringene var sydd fast i endene og gikk mer eller mindre i ett med frynsene. Noen av putene hadde stoff til bakside, mens andre hadde skinn på baksiden.

Fyllet i putene var fjør, dun, ulike stoffbiter som for eksempel ringvendstoff, rester av strikking, hekla og tova stoff, ripsbandbiter eller skinnbiter med og uten hår. Man fant også papirbiter og ved å sette sammen disse bitene, kunne man lese; «Morgenbladet» fra april- oktober 1837. Stoffbitene er trolig fra første halvdel av 1800- tallet.

Noen av putene har initialer og årstall, blant annet hadde en av langpute har årstallet 1844, og en annen har årstalet 1837. Langputene ble brukt langt ut på 1900- tallet.

Teppe fra Dalsbygda i Os

Gjennom initialene kunne man finne tidsepoke og navn på personer som på en eller annen måte har vært knyttet til tekstilen. Blant de navngitte personene var Kiersti Halvorsdatter Røe, Vingelen (1794/95 – 1874). Kiersti var ufør i omlag 60 år etter et fall fra fjøslemmen.  Hun var kjent som «ei evnerik kvinne med godt håndlag som m.a. vevde seg bort frå lagnaden din.» I sitt 55ende år vevde hun et fellåkle som har denne inskripsjonen:

«GJØR MIG EN MAGE OG SKIK M MIG DEN TIL BAGE DIN SKARV 

DETTE STYKKE ER JORT I MIT 55 AAR DEN FØRSTE NOVEMBER 1849

KIERSTI HALVORSDATTER RØ I VINGELEN»

Man vet at hun vevde flere tekstiler, og en tror at arbeidet hennes hadde stor påvirkning, og at hun var til inspirasjon for andre.

 

Bruksområde

Disse putene kan ha vært brukt til bryllupsgaver, og man kjenner at de har blitt brukt «i uttrekkssenga på gjesterommet.» Tekstilene har også blitt brukt på kirkevei, til dåpsbarn, og mer slitte tekstiler, ble brukt i sete og rygg i sleder og sluffer. Man kjenner til at det også finnes voggeåkle og barnepute.

Båndene har også vært brukt som reivebånd, kante- og pyntebånd, skoningsbånd, hosebånd, belte og bukseseler, hestetømmer og sengebånd med mer. Man tror også at slike band har blitt brukt som gaver til spelemenn og andre i bryllup.

 

Materialene

Materialene i tekstilene var hovedsakelig lin og ullgarn, men bomullsgarn finnes også.

Ullgarnet var spelsau-ull, sams eller dekkhårsgarn, håndspunnet og plantefarget. Helst var garnet 2-lagt (også noen 3- lagte) med Z spinn og S- tvinn.

Lingarnet var gjerne 2-lagt, bleika eller halvbleika, med S-spinn og Z-tvinn.

 

Fargene

Rødt er den dominerende fargen og hovedinntrykket i tekstilen. Men man finner også fargene blått, grønt og/eller sauesvart sammen med lyst, naturfarget ull, - lin eller bomullsgarn.

Båndene har midt-tråd (en eller flere) med en avvikende farge som gir en fin effekt og er en fordel under veving med mange mønstertråder.

 

Teknikker og redskaper

Det er ulike teknikker i båndene. De fleste er vevd med grind, men det finnes også strikkede og brikkevevde bånd. Vevteknikkene som er bruk er: Ripsband med renningseffekt / parband med ulike mønsterplukkinger, forskjellige mønstervevde bånd med ulike effekter og mønsterplukking. Parbånd er et lokalt navn på «mønstra bånd vevd på /plukka på ei tverrstripa ripsrenning i to eller flere farger, med eller uten fargebytte i tverrstripene.» De fleste vevde båndene har kanter i renningsrips, ensfarget elle stripete. Redskapen som har vært brukt i båndene, er vanlig grindvev, grindvev med spalter, eller grindvev med 2 eller 3 ekstra hullrader.

Man kjenner til at grindvever med ekstra hullrader finnes flere steder i landet.

Lignende tekstiler finnes også andre steder som f.eks Flesberg i Numedal, Trysil, på Nordmøre, og i Sverige kan man finne samme tradisjonen.

 

 

Kilder:

Årbok for Nord-Østerdalen, 1985, utgitt av musea i Nord-Østerdalen

En tekstilskatt i Nord- Østerdalen, Torbjørg Gauslaa,

Gamle bandgrinder med 2 eller 3 holrader, Torbjørg Gauslaa

Band med plukkmønster- eksempel på oppskrift, Anne Grete Stuksrud

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.