Du er logget inn som


 

Norsk Flid Husfliden Bergen

Tilbake

Vi har spesialisert oss på bunader fra Hordaland og Sogn og Fjordane. Våre bunader kan også bestilles gjennom alle Norsk Flid Husflidens butikker i hele landet. Med dette samarbeidet sikrer vi at bunaden syes der lokalkunnskapen er størst og leveres der du er. Vi har høy fagkompetanse på huset og egen systue.

logo


Adresse
Postadresse
Telefon
E-post
Nettside

FANA DAME OG HERREBUNAD
Fana er en av de få områdene i landet hvor draktskikkene har fortsatt i ubrutt tradisjon. En av grunnene til dette er de store mengdene med bevart materiale. Selv da «Nasjonalen» bredte seg på slutten av 1800-tallet, valgte Fanajentene å følge sine egne draktskikker. Bunaden har for det meste trekk fra 1800-tallet, men også fra 1900 tallet. Gjennom ulike tidsperioder har den variert i farge og utforming, men hele tiden beholdt sitt spesielle snitt. Fra gammelt av er det vanlig å skille mellom jente- og konebunad, med blå bånd for jente og grønne for kone. Dette skillet ønsker man fremdeles å opprettholde sammen med ulike hodeplagg, plassering av fangbånd og bruk av stølebelte.

Deler av draktskikken for menn i Fana har også fortsatt i ubrutt tradisjon. Gjennom ulike tidsperioder har det vært endringer, men i dag har man igjen tatt opp mer av den tradisjonelle draktskikken for området. Fana er et av få områder i landet hvor man har beholdt tradisjonen med bruk av to vester. I følge skikk og bruk skulle trøyen være på gjennom kirkebesøk og bordsetting, men utpå kvelden kunne både den og vestene kastes.

HARDANGER EIDFJORD – ULVIK
Hardangerbunad er en samlebetegnelse for bunader fra de ulike bygdene i Hardanger. Draktskikken hadde eldre trekk med lokale særpreg som sammen med Dronning Maud sitt bruk og tidlig turisme gjorde den svært populær. Mot slutten av 1800-tallet ble kirkeklærne fra Hardanger kilden til vår nasjonaldrakt som ble kalt «Nasjonalen».
Kvinnebunaden i Hardanger har vært i ubrutt tradisjon selv om det er variasjoner i de ulike områdene. Hardangerbunaden har sned på liv og trøyer, men i Ulvik oppstod det et skille på midten av 1800-tallet etter påvirkning fra Voss. Snedene på livet forsvant fra dette området og ryggen ble smalere med støre ermshull. Mange tenker i dag at bringeduk og belte skal ha likt mønster, men tidligere var det vanlig å eie flere bringeduker og belter som man brukte om hverandre. Den eldste stakken var plissèrt, men før 1850 ble disse gradvis erstattet av rynkestakker før foldestakken kom mot slutten av 1800-tallet.

Hodeplagget skiller den ugifte jenta fra kona og det sies også generelt at jentene ikke skal pynte seg så mye som konene.

0