Historien

Sør-Trøndelag har alltid vært kjent for husflid og godt håndverk. Selbuvotten, som i sin tid ble produsert i opptil 8000 enheter pr. år er vel rimelig godt kjent av alle. Budalsstolen fylte opp et par jernbanevogner fra nærmeste jernbanestasjon hver vår. Men sammenslutninger i foreninger og lag var det heller lite av. Aktive foreninger i fylket på trettitallet var kun Norsk Husflids Venner, Oppdal Husflidslag og Selbu Husflidssentral.I 1936 kom det en henstilling fra Departementet til Norsk Husflids Venner om å stifte et fylkeslag og styreformann i Norsk Husflids Venner, konsul Erling Jenssen, sammenkalte 17. mars 1936 til et komitémøte i Børsens komitéværelse. Til stede på dette møtet var Olga Gimse fra Sør-Trøndelag fylkesbondelag, E. Gorseth fra Sør-Trøndelag landbruksselskap, bestyrer Johan Lillebergen fra Norsk Husflids Venner og altså konsul Erling Jenssen fra Norsk Husflids Venner. Jenssen hadde utarbeidet et forslag til vedtekter som ble grundig drøftet og gjennomgått, og 26. mars ble konstituerende møte avholdt i Håndverkernes hus. Navnet ble Fylkeslaget for husflid og husindustri i Sør-Trøndelag.

Laget startet på bar bunn. Medlemskontingenten, som var helt nede på 10 øre pr. år for enkelte kategorier medlemmer, ga lite i kassen. Første tilskuddet laget fikk var kr. 200 fra Sør-Trøndelag landbruksselskap og kr. 500 fra Landbruksdepartementet.

I 1954 fikk Norges Husflidslag en statlig bevilgning gjennom Landbruksdepartementet og det gjorde det mulig å ansette distriktskonsulenter rundt om i landet. For Møre og Romsdal, Sør- og Nord-Trøndelag ble Arvid Walla tilsatt. Han virket som konsulent i 23 år og reiste rundt i de tre fylkene året rundt, ofte i dårlig vær og på glatte veier, for å besøke de lag som ønsket veiledning i forskjellige husflidsteknikker. Ikke mange har klart å sette så dype spor etter seg som han. Men det er en annen historie.

ØL OG ORNAMENTIKK I TRE i trøndersk drikkekultur