1910 – 1920

Jubileumsutstillingen 1914 på Frogner i Oslo - forberedelse og avvikling.

Den største mønstring av husflid som til d.d. er avholdt. Den dekket 2 000 kvm gulvflate med en avdeling for hvert fylke.

Opprettelse av en sentralskole for husflid.

I 1917 kjøper Staten tilbake fra privat eie Blaker Skanse. Kommandantboligen settes i stand for bruk til Statens Husflidsskole, foreløpig for 3 år.

En henstilling til departementet om "Tvungen håndarbeidsundervisning i landsfolkeskolen" blir avsendt.

Utdeling av "Kaptein Just Gude Smith og Frues Medalje" til "Særskilt dygtige Kvinder ved større Husflidsutstillinger" overdras forbundet fra magistraten i Kristiania.

Brosjyren "Ordning av husflidsutstillinger" forfattet av Gunvald Gulliksen, sendes ut.

Industriforsyningsdepartementet bevilger kr. 3.000.- til pildyrking på en øy i Øieren, forpaktet av Fet prestegård. Pilfeltet går inn som et ledd i undervisningen ved Statens Husflidsskole, Blaker.

"Hjelp til selvhjelp" blir et slagord.

Landbruksdepartementet yter tilskudd til emballasjekurs i spon- og flisarbeid.

Selvhjelpskomiteer opprettes og ambulerende modellrekker bygges opp.

Konkurransen utenfra merkes, men noen lovhjemmel for beskyttelse av navnet "Husfliden" finnes ikke.

1910 - 1920

Jubileumsutstillingen 1914 på Frogner i Oslo

Opprettelse av sentralskole for husflid

Kjøp av Blaker Skanse

1930 – 1940

"Love for Norges Husflidsforbund" revideres. Navnet forandres til "Norges Husflid- og Husindustrilag".

Den reviderte loven bygger på en nyordning med fylkeshusflidslag.

Den tilsatte sekretær får tittel av husflidsinspektør.

1934. Departementet oppretter et "Landsråd for husflid, husindustri og småindustrisaker".

Alle saker vedrørende husflid overføres samtidig til Landbruksdepartementet.

Av rådets 5 medlemmer oppnevner Norges Husflid- og Husindustrilag 2 medlemmer, Husflidssentraler og Landslaget for småindustri hvert sitt medlem. Formannen oppnevnes av departementet.

Det knyttes to stillinger til det nye råd - en mannlig og en kvinnelig husflidsinspektør.

Statstilskuddet til Husflidsstyret bortfaller i og med at styrets oppgaver for det offentlige opphører.

1935. Det vedtas å innkreve medlemskontingenter slik at sekretariatet fortsatt kan være igang.

Arbeidsløsheten preger arbeidet.

Husflidsutsalgene får tilskudd fra "Selvhjelpsmidler" og "Krisemidler" for omsetning ved spesielle salgsuker og vandreutstillinger.

"Bruk norske varer" blir et slagord som også benyttes av husfliden.

Husfliden deltar i to utstillinger for bruk av norsk ull (Stavanger og Oslo).

Landslaget for reiselivet ber om hjelp for å skaffe bedre turistvarer.

Det arbeides med en landsutstilling i 1938, men planene stanser på et forberedende stadium.

1930 - 1940

Norges Husflid- og Husindustrilag

Fylkeshusflidslag

Landsråd for husflid, husflidsindustri og småindustrisaker

Medlemskontingent innføres

1950 – 1960

40-årsjubiléet i 1950 markeres ved arrangering av en større husflidsutstilling i forbindelse med Nordisk Husflidsting på Lillehammer.

I 1952 vedtas ny lov for forbundet i forbindelse med landsmøtet på Røros og navnet forandres til "Norges Husflidslag". Ordet "husindustri" går ut idet man nå bare skiller mellom husflid og småindustri.

1953. Stortinget v/landbruksdepartementet bevilger 3/4 statstilskudd til følgende stillinger:

• 1 landskonsulent i husflid

• 1 landskonsulent i småindustri

• 6 distriktskonsulenter i husflid og småindustri

• 1/1 statstilskudd til statskonsulent i samisk husflid

• "Landsrådet for heimeyrke" nedlegges.

Alle saker vedrørende husflid føres tilbake til Kirke- og undervisningdepartementet hvor det opprettes et kontor for husstell og husflid med egen byråsjef.

Det ordnes med en lånegaranti for husflid- og småindustri på en mill. kroner.

Norges Husflidslags Mønstersentral opprettes med en leder tilsatt i halv post.

Det innledes samarbeid med tidsskriftet "Forming" hvor Norges Husflidslag forplikter seg til å skaffe 4 sider med aktuelt stoff til hvert nummer.

1950 - 1960

40-årsjubileum på Lillehammer

Norges Husflidslag

Konsulenter for husflid og småindustri

Mønstersentralen

1970 – 1980

Etter søknad fra Norges Husflidslag overføres bevilgningene til husflidsformål til 3. kulturkontor i Kirke- og undervisningsdepartementet.

Eriksmoen-utvalget avgir sin innstilling.

Det Kgl. Selskap for Norges Vel nedsetter et utvalg med Olav Eriksmoen som formann. Utvalgets mandat går ut på å komme med forslag til samarbeid mellom brukskunst, husflid og tilgrensende former for småindustri.

1976. Norges Husflidslag overtar Holmen Gård i Gjerstad i Aust-Agder for bruk til kurs- og møtesenter. Gården overdras fra Direktoratet for Statens Skoger til en symbolsk pris.

1977 arrangerer Norsk Kulturråd i samarbeid med Norges Husflidslag og Kommunenes Sentralforbund en konferanse om "Husflidens plass i offentlig kulturarbeid på landsplan og regionalt".

Norges Husflidslag godkjennes som selvstendig studieorganisasjon ved stortingsvedtak i desember 1977.

Sekretariatet får nye lokaler i Schweigaards gate 34 og utvides med 1 studie- og økonomikonsulent og kontorassistent i halv post.

Det tidligere kontor i Øvre Slottsgate beholdes som kontor for "Norsk Husflid" med kontorfullmektig i halv post.

På Holmen Gård settes gang kurs sommeren 1979 etter at et omfattende restaurerings-arbeid er foretatt ved hjelp av midler fra Riksantikvaren, fylket, kommunen, gaver og lån. Restaureringsarbeidet vil komme til å pågå langt inn i 1980-årene.

1970 - 1980

Norges Husflidslag overtar Holmen Gård for bruk til kurs- og møtesenter

Norges Husflidslag godkjennes som selvstendig studieorganisasjon

Sekretariatet flytter til Schweigaards gate 34

De første kurs på Holmen Gård sommeren 1979