Anette Solberg Andresen: Såkvinne for husflid

Foto: Sissel Beate Eriksen Skar

Hun er belønnet med Norges Husflidslags fortjenstmedalje i gull og Oslo bys kunstnerpris. Hun leder Veveriet og Lysstøperiet på Folkemuseet. Hun snakker i store bokstaver, ikke på egne, men på husflidssakens vegne. Anette Solberg Andresen har båret husflidsfanen i 40 år.

Tekst og foto: Sissel Beate Eriksen Skar

Hun forteller at den raske veksten i Den Norske Husflidsforening (DNH) helt fra starten kom av at ledelsen forsto hvor viktig det var for mange å få en ekstra inntekt. Solberg Andresen ytrer også ønske om at noen burde skrive en doktoravhandling om husflidsproduksjonens betydning i første halvdel av 1900-tallet.

Selv startet hun sin husflidskarriere ved veven, med en genuin interesse for husflids- og håndverkstradisjoner. Hun ble ansatt i butikken DNH i 1971. I ti år var hun avdelingssjef i tekstilavdelingen og jobben omfattet ansvar for vevstue, billedvevatelier, kirketekstiler, bunadsøm, produksjon av strikk og vev samt salg av mangfoldet av husflidsprodukter.

 

– Jeg tror ikke det finnes en nordmann på over 30 som ikke har sett gjenstander fra husfliden. Tenk på alle skjærefjelene, sleivene, fuglekassene, knaggrekkene, kurvene, lekene – de fantes i de fleste hjem og på mange hytter, sier Solberg Andresen. For å illustrere hvor stor virksomheten i Husfliden var, nevner hun at det fra 1924 til og med 1952 ble vevd til sammen drøye 1,2 million meter av ulike kvaliteter som blåtøy, gardiner, broderistoff, møbelstoff, skurekluter osv.!

 

Det var under arbeidet med DNHs store utsmykkingsoppgaver, Oslo Rådhus og Kongeskipet, at hun kom over stoffprøvene til Akerdrakten. Basert på gamle mønstre og stoffer ledet hun arbeidet med å skape drakten, festplagget til store og små osloborgere.

 

Ikke dyktige nok

– Jeg tror ikke vi har vært dyktige nok. Vi ville blant annet stått sterkere med et bedre samarbeid innen husflidsbevegelsen. Husflidslagene og butikkene har hatt, og har, et stort forbedringspotensial når det gjelder samarbeid innen husflidsbevegelsen. Et sterkere samarbeid for å fronte felles sak, sier hun og gjør ingen hemmelighet av at et Husflidens Hus var hennes drøm:

– Se på Litteraturhuset, de har fått det til. Vi skulle hatt et Husflidens Hus som kunne være åpent for besøkende til å ta en kaffekopp, se på ustillinger, bla i bøker. Ja, vi arbeider med saken, sier Solberg Andresen som har vært med på å stifte flere husflidslag i Oslo. Hun har hele tiden hatt mange verv innen kulturvern og husflidsorganisasjoner. Det var også hun som fikk DNHs store mønstersamling og gjenstander registrert på Norsk Folkemuseum. I Norges Husflidslags jubileumsår, har hun følgende appell:

– Husflidslagene må forstå sin oppgave og sitt ansvar. Vi skal ikke bare være koseklubber. Ha det hyggelig, ja, men vi må ikke glemme at vi har en forvaltningsoppgave: kunnskapen!

 

Les hele intervjuet i NORSK HUSFLID 3/2010

eZ Publish™ copyright © 1999-2012 eZ Systems AS