Jubileumsutstillingen 1914 på Frogner i Oslo - forberedelse og avvikling.
Den største mønstring av husflid som til d.d. er avholdt. Den dekket 2 000 kvm gulvflate med en avdeling for hvert fylke.
Opprettelse av en sentralskole for husflid.
I 1917 kjøper Staten tilbake fra privat eie Blaker Skanse. Kommandantboligen settes i stand for bruk til Statens Husflidsskole, foreløpig for 3 år.
En henstilling til departementet om "Tvungen håndarbeidsundervisning i landsfolkeskolen" blir avsendt.
Utdeling av "Kaptein Just Gude Smith og Frues Medalje" til "Særskilt dygtige Kvinder ved større Husflidsutstillinger" overdras forbundet fra magistraten i Kristiania.
Brosjyren "Ordning av husflidsutstillinger" forfattet av Gunvald Gulliksen, sendes ut.
Industriforsyningsdepartementet bevilger kr. 3.000.- til pildyrking på en øy i Øieren, forpaktet av Fet prestegård. Pilfeltet går inn som et ledd i undervisningen ved Statens Husflidsskole, Blaker.
"Hjelp til selvhjelp" blir et slagord.
Landbruksdepartementet yter tilskudd til emballasjekurs i spon- og flisarbeid.
Selvhjelpskomiteer opprettes og ambulerende modellrekker bygges opp.
Konkurransen utenfra merkes, men noen lovhjemmel for beskyttelse av navnet "Husfliden" finnes ikke.
1910 - 1920
Jubileumsutstillingen 1914 på Frogner i Oslo
Opprettelse av sentralskole for husflid
Kjøp av Blaker Skanse
1920 – 1930
Perioden preges av etterdønningen fra 1. verdenskrig. Kommunene nedsetter kommunale husflidskomiteer som skal hjelpe med produksjon og omsetning.
Husflidsstyret blir departementets rådgivende organ i saker vedrørende husindustri i likhet med tidligere praksis i husflidssaker.
I statsbudsjettet føres opp en egen bevilgning til Norges Husflidsforbund.
Departementet oversender til uttalelse forslag om start av en husindustriskole og omsetningskontorer for husindustri.
Husflidsrådet får anledning til å godta eller komme med forslag til forandring av planer for kvinnelige og mannlige husflidsskoler.
Det arrangeres feriekurs for husflidslærere på Blaker.
Småindustrisaken vokser frem.
Husflidsrådet blir anmodet om å komme med forslag til samarbeid mellom husflids-utsalgene og husindustrikontorene på den ene siden og småindustrikontorene på den annen side.
Nedgangstider rammer bevilgningen til husflidsutsalgene og de ambulerende kursene.
Det er arbeidsløshet og pågangen om leveranser fra gamle og nye produsenter i utsalgene øker. Husflidsutsalgene går med underskudd.
Nordens Husflidsforbund stiftes 1927.
Det 2. Nordiske Husflidsting arrangeres i Bergen 1928 i forbindelse med Landsutstillingen hvor husfliden er godt representert.
1920 - 1930
Egen bevilgning til Norges Husflidsforbund i statsbudsjettet
Nordens Husflidsforbund stiftes i 1927
2. Nordiske Husflidsting i Bergen
1930 – 1940
"Love for Norges Husflidsforbund" revideres. Navnet forandres til "Norges Husflid- og Husindustrilag".
Den reviderte loven bygger på en nyordning med fylkeshusflidslag.
Den tilsatte sekretær får tittel av husflidsinspektør.
1934. Departementet oppretter et "Landsråd for husflid, husindustri og småindustrisaker".
Alle saker vedrørende husflid overføres samtidig til Landbruksdepartementet.
Av rådets 5 medlemmer oppnevner Norges Husflid- og Husindustrilag 2 medlemmer, Husflidssentraler og Landslaget for småindustri hvert sitt medlem. Formannen oppnevnes av departementet.
Det knyttes to stillinger til det nye råd - en mannlig og en kvinnelig husflidsinspektør.
Statstilskuddet til Husflidsstyret bortfaller i og med at styrets oppgaver for det offentlige opphører.
1935. Det vedtas å innkreve medlemskontingenter slik at sekretariatet fortsatt kan være igang.
Arbeidsløsheten preger arbeidet.
Husflidsutsalgene får tilskudd fra "Selvhjelpsmidler" og "Krisemidler" for omsetning ved spesielle salgsuker og vandreutstillinger.
"Bruk norske varer" blir et slagord som også benyttes av husfliden.
Husfliden deltar i to utstillinger for bruk av norsk ull (Stavanger og Oslo).
Landslaget for reiselivet ber om hjelp for å skaffe bedre turistvarer.
Det arbeides med en landsutstilling i 1938, men planene stanser på et forberedende stadium.
1930 - 1940
Norges Husflid- og Husindustrilag
Fylkeshusflidslag
Landsråd for husflid, husflidsindustri og småindustrisaker
Medlemskontingent innføres
1940 – 1950
De første frem år preges av krigen og mangelen på materialer. De neste fem år for å bygge opp det som krigen ødela.
En reorganisering av hele organisasjonen forberedes av en organisasjonsnemnd.
1948. Det første Nordiske Husflidsting etter krigen arrangeres i Reykjavik.
1949.
1940 - 1950
Nordisk Husflidsting i Reykjavik 1948
1950 – 1960
40-årsjubiléet i 1950 markeres ved arrangering av en større husflidsutstilling i forbindelse med Nordisk Husflidsting på Lillehammer.
I 1952 vedtas ny lov for forbundet i forbindelse med landsmøtet på Røros og navnet forandres til "Norges Husflidslag". Ordet "husindustri" går ut idet man nå bare skiller mellom husflid og småindustri.
1953. Stortinget v/landbruksdepartementet bevilger 3/4 statstilskudd til følgende stillinger:
1 landskonsulent i husflid
1 landskonsulent i småindustri
6 distriktskonsulenter i husflid og småindustri
1/1 statstilskudd til statskonsulent i samisk husflid
"Landsrådet for heimeyrke" nedlegges.
Alle saker vedrørende husflid føres tilbake til Kirke- og undervisningdepartementet hvor det opprettes et kontor for husstell og husflid med egen byråsjef.
Det ordnes med en lånegaranti for husflid- og småindustri på en mill. kroner.
Norges Husflidslags Mønstersentral opprettes med en leder tilsatt i halv post.
Det innledes samarbeid med tidsskriftet "Forming" hvor Norges Husflidslag forplikter seg til å skaffe 4 sider med aktuelt stoff til hvert nummer.
1950 - 1960
40-årsjubileum på Lillehammer
Norges Husflidslag
Konsulenter for husflid og småindustri
Mønstersentralen
1960 – 1970
Kursvirksomhet er stadig det primære i husflidslagenes arbeid, men også en rekke andre organisasjoner begynner å arrangere husflidskurs.
En komité nedsettes hvis mandat går ut på å undersøke hva der kan gjøres for å styrke Norges Husflidslag innad såvel som utad. Komitéen fikk navn etter formannen - Kaurin Straume, Meråker - "Straume-komiteen".
I 1964 sendes "Norsk Husflids Vandreutstilling 1964 -1965" ut. En ambulerende utstilling bygget opp i 6 ulike enheter sendes ut slik at den kan vises 6 ulike steder i landet samtidig. Utstillingen vises på 300 steder i løpet av ett år og vises også på to steder i Sverige.
Distriktskonsulentene går fra 1961 over til å virke bare for husflid.
Det vedtas å starte utgivelse av et eget tidsskrift - "Norsk Husflid". Første nummer kommer i februar 1966.
"Den lille vandreutstilling" bygges opp med anledning til utvidelse etter som behovet er tilstede.
"Eriksmoen-utvalget" nedsettes med direktør Olav Eriksmoen, Trondheim, som formann. Utvalgets mandat går ut på å utrede spørsmålet om et forpliktende arbeid husflidsutsalgene imellom.
1960 - 1970
Straume-komitéen
Norsk Husflids Vandreutstilling 1964 - 1965
Eget tidsskrift "Norsk Husflid"
1970 – 1980
Etter søknad fra Norges Husflidslag overføres bevilgningene til husflidsformål til 3. kulturkontor i Kirke- og undervisningsdepartementet.
Eriksmoen-utvalget avgir sin innstilling.
Det Kgl. Selskap for Norges Vel nedsetter et utvalg med Olav Eriksmoen som formann. Utvalgets mandat går ut på å komme med forslag til samarbeid mellom brukskunst, husflid og tilgrensende former for småindustri.
1976. Norges Husflidslag overtar Holmen Gård i Gjerstad i Aust-Agder for bruk til kurs- og møtesenter. Gården overdras fra Direktoratet for Statens Skoger til en symbolsk pris.
1977 arrangerer Norsk Kulturråd i samarbeid med Norges Husflidslag og Kommunenes Sentralforbund en konferanse om "Husflidens plass i offentlig kulturarbeid på landsplan og regionalt".
Norges Husflidslag godkjennes som selvstendig studieorganisasjon ved stortingsvedtak i desember 1977.
Sekretariatet får nye lokaler i Schweigaards gate 34 og utvides med 1 studie- og økonomikonsulent og kontorassistent i halv post.
Det tidligere kontor i Øvre Slottsgate beholdes som kontor for "Norsk Husflid" med kontorfullmektig i halv post.
På Holmen Gård settes gang kurs sommeren 1979 etter at et omfattende restaurerings-arbeid er foretatt ved hjelp av midler fra Riksantikvaren, fylket, kommunen, gaver og lån. Restaureringsarbeidet vil komme til å pågå langt inn i 1980-årene.
1970 - 1980
Norges Husflidslag overtar Holmen Gård for bruk til kurs- og møtesenter
Norges Husflidslag godkjennes som selvstendig studieorganisasjon
