Folkesjel og kulturarv
– Anerkjennelsen av de folkelige tradisjonene ivaretatt av frivillig, lokalt kulturliv, er fundamentalt nå når Kulturdepartementet skal avgjøre hvilke tradisjoner, skikker eller kunnskap Norge skal søke om å få med på UNESCOs lister over immateriell kulturarv, sier Marit Jacobsen, Norges Husflidslags direktør.
| – Det er viktig å ha en offentlig diskusjon om hva som betyr noe for folk, og hva ingen andre enn vi i Norge vil og kan ta vare på, sier Jacobsen. | |||
Under tittelen ”Verner den norske folkesjelen”, tok Aftenposten den 9. august opp saken om vern av den immaterielle kulturarven i Norge. Artikkelen stadfester at det norske folk nå gjerne må komme med kandidater til hva som kan være norsk kulturarv. Hallingdans? Harryhandel? Sangleker? Bunadsøm? Dugnad? Kebabnorsk? – Det er handlingsbåren kunnskap vi driver med I Norges Husflidslag, og det har vi alltid har gjort. Norsk dugnadsbasert kunnskapsformidling i organisasjoner er drevet av frivillige, slår Jacobsen fast. Hun satt i referansegruppen til utvalget som laget utredningen ”Immateriell kulturarv i Norge”, hvor Beate Strøm var prosjektleder. Norges Husflidslag har gjennom sin hundreårige virksomhet arbeidet med å sikre immateriell kulturarv i Norge, lenge før det var et begrep og lenge før noen tenkte bevaringstanken. | |||
| Norge sluttet seg til Den internasjonale UNESCO-konvensjonen i 2007. Konvensjonens forankring har følgende stikkord: individ, mangfold og lokal forankring. Kulturdepartementet avgjør hvilken kulturarv som skal prioriteres når Norge søker om plass på Unescos lister. Jacobsen mener at den immaterielle kulturarven som kommer på listene, vil få et løft. – Konvensjonen overstyrer de tilsluttede landenes lover, og flere land har vegret seg for å ratifisere avtalen, blant annet av frykt for store utgifter når landene forplikter seg til å sikre kunnskap. Nå når Norge har tiltrådt konvensjonen, sier Staten dermed at mangfoldet, det lokale og individets kultur er uvurderlig i sikringen av den immaterielle kulturarven. | |||
| – Kunnskapen om produksjonen og særlig bruken av bunad, er sterk i Norge. Vi har kunnskaper om hvordan bunaden lages, hvilke materialer som skal benyttes og hvordan den skal brukes. Alle levende kulturuttrykk trenger nødvendigvis ikke vernetiltak, det er de som står svakt som nå har en sterkere sjanse til bevaring. Også Norge står i fare for å miste kulturuttrykk, og mangfoldet trues dersom mye blir borte. Nå har vi sjansen til å løfte fram truede kulturuttrykk. Det er ikke sikkert det følger mye penger med å stå på Unescos liste. Men sikring av kulturarv må skje gjennom et samarbeid mellom frivillig og offentlig innsats, gjerne ved styrking av tilskuddordninger ved opplæring i organisasjonene, sier direktøren i Norges Husflidslag. | |||
| Se også: | |||
|
