Bunad fra mors hånd

Tekst og foto: Sissel Beate Eriksen Skar

Solveig Rustens tre døtre skulle ha Gausdalsbunad til konfirmasjonen, og stoffet til alle tre stakkene ble vevd samtidig. Ikke bare vevde hun stoffet og broderte på stakken. Hun broderte også hvitsømmen på skjortene, og den har sin egen historie. Fru Rusten er en meget håndarbeidskyndig dame. Utdannet håndarbeidslærer fra Statens kvinnelige industriskole i Oslo. På Folkemuseet fant hun ei gammel linskjorte med hvitsøm fra Skjåk. Dette mønsteret fikk hun tegne av mot at hun forpliktet seg til ikke å forandre det. Det er dette mønsteret som pryder Britas bunadskjorte.

– Men bunadlivet har jeg håndsydd selv, med veiledning fra min storesøster, sier Brita. Det er mange historier knyttet til bunaden hennes. Søljene for eksempel. Den ene har hun arvet etter oldemor Brita, som kom fra Hardanger. Kronesølja i halsen er arv fra mormor, og den midterste har hun også fått fra mormor og morfar, til konfirmasjonen. De to visste ikke om de ville leve så lenge at de fikk se minstejenta i Rusten som konfirmant. Derfor fikk foreldrene penger til å kjøpe ei sølje, og den ble lagt i en bankboks. Mormor og morfar var historie da Brita ble konfirmert,men sølja pryder fremdeles Britas bunadskjorte.

Velbrukt

På vei fra Lillehammer til Østre Gausdal tar vi øverbygdsveien med utsyn over den frodige dalen med velstelte gårder på rekke og rad. Dalbunn og lier brisker seg frodig opp mot fjellet. I dette landskapet vokste Brita Rusten opp. Hun peker ut de tre gårdene, hvor stakkene, som dannet grunnlaget for dagens Gausdalsbunad, ble funnet.

Ifølge boka ”Våre bunader”, utgitt av Norges Husflidslag, bygger utformingen av Gausdalsbunaden på rutete stakker med smettedekor, som gjennom arv og auksjon kom fra Vågå til Gausdal. I boka fortelles det at å bruke samme tøy i liv og stakk var et klart brudd med gamle folketradisjoner. Dette skjedde delvis som et resultat av et ønske om en bunad som skulle representere hver kommune i distriktet. Senere, etter 1930, fikk drakten liv av det tøyet som var i handelen på den tida, fortrinnsvis møbelstoff. ”I kortform kan man si at en Nord-Gudbrandsdalstakk ble sydd om til livkjole og annektert som Gausdalsbunad”, heter det i ”Våre bunader”. Gausdalsbunaden leveres i fire farger: rustrødt, blått, brunt eller grønt. Skjorta til Gausdalsbunaden er vanligvis i bomull og har nupereller. Liv og stakk er montert sammen, men er i ulike materialer.

Britas bunad er velbrukt. Som korsanger i mange år har hun båret bunaden i inn- og utland. Hun kan fortelle at bunadkledde kordamer får mange beundrende blikk, og internasjonale korfestivaler gir en herlig blanding av nasjonaldrakter. Akkurat i dag er det Norsk Husflids lesere som får se Gausdalsbunaden, og rammen rundt er Rødumsbygda i Østre Gausdal, bygda før fjellet og Britas hjemsted. Hun fulgte mors fotspor, Brita. Tok sin adjunktutdannelse ved Statens Lærerhøgskole i forming på Blaker med fagene metall, tre, tegning og keramikk. I tillegg har hun kunsthistorie grunnfag. Før hennes yrkestittel ble husflidskonsulent, underviste hun i estetiske fag i 10 år ved videregående skole. Hun underviste som kunst- og håndverkslærer på barneskole, og i seks-syv år drev hun eget keramikkverksted. En leddbetennelse førte henne vekk fra keramikken og tilbake til skolen.

– På den tiden var jeg inne i en tenkeprosess med tanke på fremtiden, og så ble det Norges Husflidslag i 2005, sier en fornøyd husflidskonsulent.

Ivrer for ung husflid

– Det er en spennende jobb med innmari mange gjøremål. Det er virkelig en utfordring å prioritere riktig blant de mange oppgavene, sier Brita, som innen organisasjonen er med i sektor for husflidsfag, arbeider med Den kulturelle skolesekken og har ti fingre med i arrangementet ”Nordisk Treseminar” på Dovre.

– Jeg kan fryde meg over mye vakker natur når jeg reiser rundt til de 21 husflidslagene i Oppland, fra Lesja og Skjåk og Vang i Valdres i nord til Hadeland på grensa mot Oslo i sør. Naturopplevelsene byr på høye fjell og dype daler, store innsjøer og bølgende åkerlandskap. I arbeidet mitt er jeg spesielt opptatt av å formidle den handlingsbårne kunnskapen til de unge, og ivrer for tiltak innen Ung Husflid ute blant husflidslagsmedlemmene. Men jeg har selvfølgelig også i mente at de voksne skal ha sitt! Jeg blir utrolig godt mottatt av husflidslagene, enten jeg kommer for å holde kåseri om norsk billedvev, norsk design eller skal gi et kort kurs i fritt broderi eller spikking, sier Brita. Hun understreker at det hun setter størst pris på i jobben sin, er de dyktige menneskene hun møter, og det de arbeider med.

– Kollegene mine inspirerer meg, og jeg har lært mye av dem, konstaterer hun.