Julebukker i kulturarvens tjeneste
”Og vi tenner våre lykter når det mørkner…” Søstrene Siri og Ragna Torgersen Grinder er på vei over rimdekt jorde med sang og store kurver. Iført stakk og sjal, skaut og lue holder de to julebukkene en gammel juleskikk i hevd i nabolaget på Gran.
Tekst og foto: Sissel Beate Eriksen Skar
Å gå julebukk krever sine forberedelser, og da vi kom til Grinder tidligere på dagen, var det full fart i kjellerstua. Her var det varme på peisen, julelys og julepynt på bord og i vinduskarmer. Jentene var i full sving med å kle seg om til julebukker. Forberedelsene gikk med latter og småprat, en siste sangøvelse, og det ble tid til å spise årets mandariner og strull fra i fjor, mens katten holdt dem med selskap. Det ble knyttet julesløyfer på gamle kurver. Storesøster Siri hjalp Ragna med julebukksminken og forkleet, som stadig truet med å sige ned. Da vottene som siste plagg kom på plass, var vi klare til avmarsj. Siri med stokk og kledd som gammel dame, mens Ragna med stakk og stort forkle hadde fått flotte fregner for anledningen.
| Første stopp er Jøvik gård på Vestre Gran. Hos Reidun Klæstad pryder en stor julekrans døra. En nissekost pynter også inngangspartiet. De to julebukkene banker på døra og rensker sangrøstene. Idet Reidun åpner, stemmer de i med ”Julepotpurri” av Per Asplin. Sangen blir tatt vel imot, og Reidun tryller fram et fat med godsaker. Julebukkene fjerner vottene og forsyner seg med både appelsiner, smultringer og sjokolade. Siri og Ragna takker for oppvartningen med ”Julekveldsvisa”. Før turen går videre, tar de en pause på trappa og koser seg med noen av godsakene de har fått i kurvene. |
Immatieriell kulturarv og UNESCO Tradisjonen med å gå julebukk er ikke like levende alle steder lenger. Halloween er blitt utbredt også i Norge, og har nok kanskje overtatt litt for julebukktradisjonene. Halloween er det engelske navnet på allehelgensaften, den katolske minnefesten for helgener og martyrer. På 1900-tallet er halloween særlig blitt markert i USA. Barn går fra hus til hus og tigger godterier med ordene trick or treat (knask eller knep). Når det gjelder julebukktradisjonen, har den forskjellige opprinnelseshistorier. julinorge.no forteller at i gamle dager var julebukker de geitebukkene som ble slaktet, så man fikk mat til jul. Julebukker var også ingrediensen i en hedensk julelek, hvor man blant annet fremstilte guden Tor og bukken hans, som var død og ble levende igjen. Senere ble julebukker brukt om voksne personer som gikk fra dør til dør og forsikret seg om at bygdefolket hadde det godt. Etter hvert ble det et helt opptog av barn som har kledd seg ut, og som gjerne synger for dem det blir banket på hos. Og så vanker det gjerne litt godt i kurvene til julebukkene. Tradisjonen med julebukk kommer også inn under UNESCO- (United Nations Educational, Scientific and Cultural Organization) konvensjonens formål om å sikre vern og respekt for den immaterielle kulturarven, ved å øke bevisstheten og betydningen av arven, samt sørge for internasjonalt samarbeid og bistand på området. Når immateriell kulturarv skal defineres, gir konvensjonen blant annet stikkordene: praksis, fremstillinger, uttrykk, kunnskap, ferdigheter, og også tilhørende gjenstander. Den immaterielle kulturarven, som er overført fra generasjon til generasjon, blir stadig gjenskapt av samfunn og grupper i forhold til deres miljø, i samspill med naturen og deres historie og gir dem følelse av identitet og kontinuitet. |
| UNESCO-konvensjonen er nok ikke i Siri og Ragnas tanker der de trasker rundt i grenda med sang, og kurver som blir stadig fullere. Men at de er en del av en tradisjon, det vet de. I jula går man julebukk! Jentene stemmer i med ”Det lyser i stille grender” på vei til neste nabo. |
| Kilde: Stortingsproposisjon nr 73 (2005 – 2006) |
Kommentarer
Logg inn for å kommentere.