På streken!

Det er noen år siden Nore, som er detaljistsjef i Gullsmedforbundet, startet arbeidet med prosjektet som i dag heter BIT kulturhåndverk. Prosjektet ble født for å hjelpe små gullsmedbedrifter til å komme inn i butikkene. Nore fikk etter hvert kontakt med Birka, og håndverkerne der hadde samme behov som i Gullsmedforbundet. På den andre siden er strekkodene også til hjelp for store og små utsalgssteder som ønsker å markedsføre gode, norske håndverksprodukter. Prosjektet gjennomføres av Norges Gullsmedforbund og Birka i samarbeid med Norges Husflidslag og NHO Håndverk. Innovasjon Norge bidrar økonomisk.

Bindeledd mellom produsent og butikk

BIT kulturhåndverk er en sentral database, der opplysninger om håndverker og produkt er bindeledd mellom produsenter og utsalgssteder.

– Databasen er meget brukervennlig, opplysningsskjema om varene er utarbeidet i nært samarbeid med de enkelte bransjene, sier Nore. Han legger at det er enkelt for håndverkeren å legge inn nye bilder og vareinformasjon.

– Dersom en leverandør har produkter med strekkode og en annen ikke, velger butikken gjerne produsent som har strekkode på sine produkter. Strekkoden leses av i kassen, hvor en får tilgang til informasjon som leveringstid, vareinformasjon som materialer og størrelse, varianter av størrelser og farger, vedlikehold, vaskeanvisning, produksjonsteknikk, hoved- og bimaterialer, sier Nore.

Prosjektlederen understreker at de leverandørene som deltar i BIT kulturhåndverk også er med på prosjektets hjemmeside, kulturhandverk.no. Her kan eventuell kunde søke på varenavn, leverandør, pris og distrikt. Det er også mulig å søke på for eksempel tre eller sølv, men da får en svært mange treff. På denne måten blir leverandøren og produktene synlige.

– Vi søker nå Innovasjon Norge om tilskudd til nettbutikk. Det er større sjanse for at utsalgsstedene benytter seg av denne siden, enn at de slår opp på hver enkelts nettside, sier Ragnvald Nore. Han tilføyer at siden vil bli spesielt markedsført mot innkjøpere i kommune og fylkeskommune. På hjemmesiden er nemlig bildet av produktet ledsaget av en beskrivelse av produktet, leverandørnavn, e-post, webadresse og veiledende pris.

– Det er noen som har vegret seg mot å sette veiledende pris. Enten leverandør selger selv, eller salget foregår via utsalgssted eller nettbutikk, så må prisen på produktet være den samme. Litt rabatt kan en selvfølgelig gi ved salg direkte fra leverandør, men ikke mye. Da er det bedre å selge enkelte produkter kun fra leverandør, sier Nore.

Håndvevermester Bjørg Hustad i Skyttel vev, har vært med i BIT Kulturhåndverk siden dag én. Det vil si omkring tre år. Først et års innkjøringsfase før systemet fungerte.

– Kundene setter pris på ferdig prisede varer, men systemet har ikke kommet langt nok hos alle kundene ennå, det passer ikke til alle kassene. Grunnlaget i prosjektet er lagt, og jeg ser dette som en framtidsinvestering. Når netthandelen kommer i gang, er det enda større grunn til å være med, sier Hustad. Hun har også fått høre fra Norsk Flid at hun gjennom deltagelse i BIT Kulturhåndverk har et forsprang på produsenter som ikke er med. Hun føyer til at hun blir oppfattet som mer profesjonell som næringsdrivende ved bruk av strekkoder.

– Når all informasjon med bilder og tekst er lagt inn, er systemet oversiktlig og enkelt, leverandør har kontroll, sier Hustad, som påpeker at også håndverkeren må bestrebe seg på å få inn rutiner for å møte framtidas oppgaver på dette området.

Deltagelse i BIT Kulturhåndverk koster 600 kroner pr måned. For de leverandørene som melder seg på nå, er det gratis til 1. juli 2012. Leverandører som fortsetter i prosjektet etter prøvetiden, kan slutte etter ett år, dersom de synes de ikke har utbytte av prosjektet.

– Jo flere brukere, desto bedre blir systemet. Ingen trenger å være redd for ”plunder og heft” i forbindelse med prosjektet. Barnesykdommene gjorde vi unna da vi startet opp systemet for de små gullsmedbedriftene, sier Nore. Han stiller gjerne opp på messer og møter for å fortelle om BIT Kulturhåndverk.