Om kniven

Benevnelsen tollekniv kommer av det gammelnorske ordet talga – det samme som telgje. Som redskap er den først og fremst en telgjekniv, brukbar til spikking i tre. Tre var det materiale som de fleste gårds- og skogsredskaper var laget av, og både under tillaging av nye redskaper og til vedlikehold var kniven et nødvendig verktøy. Men kniven er ikke bare brukelig til spikking i tre. Den norske tollekniven er virkelig et allsidig universalredskap som kan brukes i forbindelse med jakt, fiske, slakting, matlaging – og til å spise med.

Fra KNIVEN av Olav H. Wåle og DEN STORE KNIVBOKEN av Thomas Breivik

En tollekniv består av tre deler: blad, skaft og slire. Hver del må ha en funksjonell form, tilpasset den bruk kniven er beregnet for. Som helhet skal kniven være godt avbalansert med riktig forhold mellom blad, skaft og slire. Materialvalg og utførelse vil i stor grad medvirke til å gi kniven skjønnhet og eleganse.

Knivskaftet er en viktig del av kniven. Skaftet lages vanligvis av tre – som regel lauv-ved, og fortrinnsvis av koter (nuter) eller "runnen" ved (ved med bølget struktur). 

Slira lages vanligvis av lær, men andre materialer kan benyttes, bl.a. tre, horn, bein og never. Formen på slira må være slik at den beskytter knivbladet og den må gi et skikkelig feste for kniven.

Knivbeslaget har gjennomgått store endringer fram til det som er vanlig på dagens staskniv. Kniver fra middelalderen og fram mot midten av 1700-tallet hadde til dels svært brede holker slik at lite av treverket var synlig. Ofte er det støpte bronseholker, men det forekommer også holker av messing, jern eller sølv.

Knivblad av jern finnes i norske gravfunn fra noe etter Kristi fødsel. Kniver fra eldre jernalder har en spesiell form på bladet – både rygg- og egglinjen er jevnt buet. Etter hvert ble rygglinjen rettere og knivbladet fikk sin nåværende form år 600 – 800 e.Kr.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.