Foredrag om bunaden vår - er den typisk norsk?

Arendal og omegn husflidslag hadde besøk av foredragsholder Kristin Tvedt Heien på møtet den 14.mars 2019.  Hun holdt et spennende foredrag der hun viste bilder og fortalte om hvilke påvirkninger utformingen av bunaden fra vårt distrikt har hatt.

Kristin Tvedt Heien er daglig leder av Husfliden AS i Arendal, og er utdannet bunadstilvirker. Hun tok utgangspunkt i sin interesse for stilhistorien, og innledet med at elementer og utsmykninger som vi kan tro har norsk opprinnelse, likevel ikke har det.   Det som er norsk, er hvordan vi bruker disse elementene; om det så er selbu-rosa, eller acanthus-ranker.

Tilhørerne fikk høre om hvordan man skiller mellom hva som er folkedrakt og hva en bunad er. Folkedrakten er tradisjonsbundet og påvirket av moten, samtidig som den er selektiv og dynamisk, og den endrer seg over tid. Den kan vise forskjell på fattig/rik, hverdagsklær/høgtidsklær, sørgeklær/kirkeklær, Samedrakten er et eksempel på en folkedrakt. Bunaden, derimot, er et relativt nytt begrep, som kan være basert på et element eller en bestemt tidsepoke. Bunaden brukes bare til fest, og det kan være kirkeklær som er valgt, forteller Kristin Tvedt Heien.

Bunaden fra Aust-Agder har sin opprinnelse fra funn gjort i den lille innlandskommunen Åmli.  Denne bunaden er mer eller mindre rekonstruert.

-          Man skulle kanskje tro at påvirkningen til motebildet i Åmli var begrenset, men det viser seg at det ikke stemmer, sier Kristin Tvedt Heien.

Åmli-bunaden har fransk empire-stil, båndene er fra nord-Italia, silken kommer fra Kina, og forkle fra India. Sølvteknikken kommer fra Tysland, og de grindvevde bandene kan man finne fra mange steder i verden.  Ullstoffet er det som er mest norsk.

Bånd-prydingen, det vil si sølvbåndene på ryggen på damebunaden, er et typisk element som spesielt kjennetegner Åmli-bunaden.

Mannsbunaden med Gråtrøya, stammer fra 1800-tallsmoten, og har kortbukser fordi mennene gikk med støvler. Også her er det ullstoffet som er mest norsk.  Halsknappen kalles Hollender-knapp, og det er nærliggende å tro at den kommer fra Holland.

Bunadsskjorta har såkalt primærsnitt, og fasongen er slik at den like gjerne kunne vært sydd i vikingetiden. Hvitsømsbroderi som er på skjorta finnes over hele verden, og kragen og mansjettene er fra fransk mote.

-          Klær sier noe om oss og vår identitet. Det norske med bunaden er måten vi bruker den på, sier Kristin Tvedt Heien. 

Hun avsluttet foredraget med å snakke om bunadens popularitet som skjøt fart da prinsesse Maud ble avbildet i bunad som ble kalt «Nasjonalen». Husfliden merket også økt bunads-etterspørsel i forbindelse med Lillehammer-OL i 1994.

-          Dette var en helt annen og artig vinkling på bunadshistorien, sier Wenche Krogsrud, som var en av tilhørere.

Styreleder Inga Trine Bøgh overrakte blomster og takket Kristin Tvedt Heien for at hun ville dele sin kunnskap med oss.   Møtet ble avrundet med kaffe, kaker og lotteri.

Kalender

Nyheter

Er du glad i å brodere?

Arendal og omegn husflidslag starter opp en broderigruppe høsten 2019.

Årets lotteri til Arendal og omegn husflidslag er nå klart med loddbøker og gevinster. Gevinstene er produsert av lokale kunsthåndverkere og husflids-entusiaster.

Arendal og omegn husflidslag hadde besøk av foredragsholder Kristin Tvedt Heien på møtet den 14.mars 2019.  Hun holdt et spennende foredrag der hun viste bilder og fortalte om hvilke påvirkninger utformingen av bunaden fra vårt distrikt har hatt.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.