Ny artikkel Ull er gull.

Fra Grindveven februar 2018

Ull er gull

I skrivende stund er det ganske kaldt og ullplagg er varmende og gode å ha på. Strikking er i vinden nå og selv husker jeg forrige strikkeperiode på 70 tallet. Da var hønsestrikk i vinden i visse miljøer og frigjøring fra det som ble oppfatte som rigide strikkemønstre.

Her er litt historie fra Wikipedia om strikking.

Nålebinding er en teknikk som mest forbindes med vikingene; men forskjellen mellom nålebinding (som utføres med én pinne) og strikk er egentlig kun antallet pinner i bruk. Fra Midtøsten kjennes en type strikkede sokker fra 1900 f.Kr. Hos de spanske maurere var strikkekunsten høyt utviklet; best kjent er de mønstrede putetrekk fra sent i 1200-tallet, som den kastiljanske kongefamilien fikk med seg i graven. I tidlig middelalder var hansker til liturgisk bruk av geistlige de vanligste strikkeplaggene; et kirkeinventar fra år 800 inneholder 16 par hansker. Fra omkring 1390 kjennes maleriet i Buxtehude av jomfru Maria, som strikker babyklær til Jesus-barnet

Fra Bahnasa i Egypt kjennes stripede, «strikkede» sokker fra perioden fra år 200 til 500, fremstilt ved nålebinding, og med stortåen fri, så man kan ha dem på i sandaler.  I Norden er det eldste funnet fra Borum Eshøj, der den eldre mannens ull-lue muligvis er strikket, men like gjerne kan være heklet eller fremstilt ved nålebinding. I en kvinnegrav i Thüringen fra omkring år 300 fant man to strikkepinner av bein. Fra omkring år 500 kjennes strikkepinner av jern.

Strikking av klesplagg var en viktig faktor i selvbergingen. Mange steder ble ull fra egne sauer kardet, spunnet, eventuelt farget og strikket til gensere, jakker, vamser og lignende. Lokalt ble der gjerne utviklet mønstersærtrekk, slik som selburose, som fortsatt brukes.

Tilsynelatende var det ikke stort utviklingspotensial for nye strikketeknikker inn på 1900-tallet. En kunne strikke duker som så heklede ut, barneplagg med alskens utsmykninger, sokker med hel, votter med fingerhull eller strikket i ett, jakker i finstrikk, grovstrikk, flerfoldige mønstre – og en hadde en felles terminologi med forkortelser, som gjorde det mulig å lage oppskrifter uten å skrive dem ut som bøker. En enkel strikkeoppskrift kan – med liten illustrasjon – plasseres på en A4-side brettet i to, mens den samme oppskriften uten forkortelser for luftmaske(lm.), rett (r), vrang (vr), osv pluss en del andre forklaringer på felles kjente grep, glatt ville krevd et eget album alene.

Strikking var en aktivitet som ble utøvd av begge kjønn fram til ca. 1900, da det ble en mer kvinnedominert sysse.l For at tjenestefolk på gårdene i enkelte distrikter ikke skulle gå «gjerandslause» (uten noe å gjøre), var de vanligvis utstyrt med en pose med garn og strikkeutstyr slik at de kunne gå og strikke sokker samtidig.

Omkring 1970-tallet ble en ny metode for mønsterstrikk introdusert. Den innebar at en tvinnet sammen garn av forskjellig farge, slik at en deretter kunne kutte ut den første og strikke videre til en igjen skulle skifte farge. Overlappingen holdt godt nok når den ble tre – fire masker. En kunne dermed strikke inn fargede motiver «på øyemål», samtidig som en fikk et plagg med gode bruksegenskaper. Bøker om denne teknikken er fortsatt å få.

Et problem-område for tradisjonell mønsterstrikk i flere farger, var at de fargede trådene måtte «følge med» på innsiden av plagget, og ofte ble hengende i løkker som hengte seg opp i knapper og lignende, med mønsterendringer som synlig resultat. Teknikkene for å unngå dette var krevende, og ble vanligvis ikke brukt. Plaggene ble ofte svekket i overgang fra en farge til en annen, ved at de bare hang i enkle løkker, og en avslitt tråd innebar da stor rakning og mye reparasjonsarbeid.

En øvet strikker kan strikke jevne flater, gjennombrutte mønstre, flerfargede ting, legge til ekstra tykkelse i plagg, legge inn og ta ut fargefelter i mønstre og tilpasse plaggdeler slik at de er lette å sy sammen til slutt. Alt dette var en del av tradisjonell kunnskap en vanskelig kan si når oppsto. Omkring 1970-80-årene ble strikk en del av enkelte ungdomskulturer (Hønsestrikk og restegarnsutnyttelse) som en del av «tilbake til naturen». Senere har en sett at plagg med folkloristiske motiver har vært introdusert på catwalkene i Paris av blant andre Per Spook  og norske designere og produsenter som Oleana har solide salgstall

Datateknikk har medført at dagens strikkemaskiner kan levere mønstre som knapt var mulig å få fram før, med trådtykkelser som gjør at stoffene lar seg sammenligne med vevnad

Kalender

Nyheter

Fra Grindveven februar 2018

4 september 2019 hadde vi møte med Fatima Maria Lavoll. Hun sylter og sanker. Vi presenterer noen av hennes sanketips .

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.