Registrering av klea i Troms

Troms Fylkeshusflidslag har i de siste 5-6 årene hatt fokus på registrering av gamle klær i Troms. Her kommer en artikkel som beskriver arbeidet.

Gamle klær forteller vår historie

Lill-Karin Nyland

Et slitt stykke tøy, krøllete og frynsete. En gang en varmende strømpe for en ung kvinne, nå tilsynelatende verdiløst skrot? Ikke for prosjektleder Lillian Magnussen i prosjektet Registrering av klea i Troms. Siden 2011 har prosjektet, som eies av Troms fylkeshusflidslag, samlet og registrert klær av alle slag, samt tilbehør som smykker, belter, luer, sko.

– Museene har satset mye på registrering og bevaring av gjenstander, hus, båter, ting og tang. Men tekstiler har man lite av, samtidig som at klær sier oss mye om våre forfedres historie, sier Lillian Magnussen.

Troms husflidslag er organisert i Norges husflidslag, og i mange områder sør i landet har registrering av tekstil pågått i mange år.

– I sør har man registrert flere tusen plagg. I Nord-Norge har vi til nå kommet opp i underkant av tusen. Vi er godt i gang, men det har ikke vært så enkelt å få folk interessert og nysgjerrig nok.

Registrering

Siden 2011 har det vært arrangert seminarer og møter for å få meg og deg til å komme med klær. Prosjektet har vært på rundreise i hele fylket, blant annet i samarbeid med Troms historielag, og man har fått en god del klær og tilbehør registrert. Man har også registrert noe av det som fra før finnes på bygdetun og i museale samlinger. Men fortsatt ønsker man seg mer.

– Det er viktig å understreke at vi ikke skal beholde klærne. Vi skriver detaljene om plagget inn på et skjema, og tar bilder og mål av det. Vi registrerer også så mye som mulig rundt hvem som eide plagget, altså bosted, alder, og om plagget har en spesiell historie knyttet til seg, forklarer Magnussen.

De tekstilkyndige i prosjektet ser også på måten klærne er sydd eller laget på.

– Handverket kan fortelle oss mye, særlig hvis plagget er riktig gammelt. Det gjenspeiler samfunnet, og hvordan folk levde. For eksempel vil plagg fra en fiskerbonde vise at man ikke hadde god råd. Tøyet ble sydd om til gjenbruk, og senere ble fillene brukt til matter, eller som isolasjon. Hver minste trevl ble brukt så lenge det gikk an.

Informasjonen om plagget blir lagt inn i en database kalt Primus. På Digitalt museum kan alle få se bilder og detaljer om plaggene, men privat informasjon som for eksempel navn, står ikke.

Kleshistorie

Det eldste funnet hittil i Målselv ble gjort da kledningen rundt et vindu ble tatt løs. Overdelen av en kjole var brukt som isolasjon, og det viste seg at plagget stammer fra 1700-tallet, senest 1800.

– I prosjektet ønsker vi klær som er så gamle som mulig, helst fra før 1920, og ikke nyere enn 1950. Jo eldre, jo bedre, men vi registrerer også klær fra før krigen. Norsk Institutt for bunad og folkedrakt (NBF) tar en grundigere registrering av de eldste plaggene og legger disse ut på nettsiden digitaltmuseum.no.

Magnussen tror at noe av problemet med å få tak i mer klær, kan ligge i at folk kvier seg for å komme med plagg som er krøllete eller flekkete. Som regel er jo ikke det man finner i en pappeske på et loft helt nyvasket.

– Derfor er vi opptatt av å få fortrolighet med den som leverer plagget. Vil man ikke fortelle, eller at man ikke vet noe om plagget, er det jo ingen tvang. Men for oss tekstilinteresserte kan det likevel være gull verdt å få se.

Til nå har man registrert flest kvinneklær, men også mannfolkklær som undertøy og arbeidsklær. Barneklær har det vært lite av, forteller Magnussen, som selv bor i Målselv. I Målselv og Bardu er innvandrerhistorien særlig interessant, og klær fra nybyggertida på 1800-tallet kan si mye om de som kom. Brukte de en annen draktskikk enn det som var vanlig her nord? Kunne man se forskjell på en nybygger i Målselv, og en innfødt fra kysten? Og i så fall, hvordan?

Vil ha mer

Å registrere plagg handler også om å bevare selve handverksfaget.

– Før var det jo vanligst å lage alle klærne selv. Man klippet sauen, man kardet, farget, vevde og sydde. Senere kom det kjøpetøy, og bomull kom til Norge på 1800-tallet. Før det var det lin, fra korn man dyrket selv, og ull som var vanligst. Både selve stoffet og måten det er sydd eller laget på, forteller sin historie, sier Magnussen.

Prosjektet har siden oppstarten i 2011 fått prosjektmidler fra Troms fylkeskommune, og skal vare ut 2015. Eventuelt lengre, hvis man får utløst mer midler. For at det fortsatt er mange plagg der ute som bare venter på å bli oppdaget, er prosjektlederen ikke i tvil om. Rundt om i fylket er det for eksempel utallige hus og uthus som er fulle av gamle ting, skrot, pappesker, emballasje – og klær.

– Vi vil svært gjerne ha inn flere klær, alt er av interesse. Vi ønsker oss også gamle fotografier som kan vise klesskikker, sier Lillian Magnussen, som til slutt nevner et eksempel på et ekstra flott plagg som har blitt registrert:

– Fra Sørreisa fikk vi inn et silkesjal med frynser. Det var godt brukt, men helt nydelig med rosemønster i blå brokade. Det stammer fra 1800-tallet, og kanskje har sjalets eier vært ekstra stolt over et så fint plagg.

En pdf- som beskriver hele prosjektet kan du laste ned her:

Årets Spinnvill Rokkefestival foregår i Kultursenteret i Olderdalen. Det blir seminar 20.-22. september med Ingvild Svorkmo Espelien. Åpent arrangement lørdag 21. september med mye spennende på programmet.

Bli med på TREinord! Med fokus på bruk av TRE, kan du i løpet av tre dager høre mange foredrag, være med på studiebesøk, se utstillinger, prøve deg på ulike teknikker og se dem demonstrert. Våre foredragsholdere kommer fra Norge, Sverige og Danmark. Påmelding på   https://www.deltager.no/treinord_28062019

Årets medarbeiderkurs er også i år samtidig med Strikkefestivalen i Tromsø. 2 foredrag i Strikkefestivalen inngår i medarbeiderkurset. Invitasjonen er sendt til lagene, og vi kan nevne at det blant annet blir fokus på det nye satsingsområdet, Holdbart. Vi får også besøk av Hege Therese Nilsen som er leder i Norges Husflidslags fagutvalg i bunad og folkedrakt. Hun vil snakke om og vise eksempler på Strikk i bunad og folkedrakt.

Kalender

Nyheter fra lokallagene

Husflidslaget planlegger å ha julemesse også i 2020, helga 14. og 15. november er satt av.

Torsdagsklubben møtes hver torsdags formiddag mellom 11 - 15.  Ta med håndarbeidet ditt og en matpakke, så spiser vi lunch i lag.

Hei.
Tirsdag 17. mars kommer Petra Mari til oss på Kysten for å vise oss, og snakke om Fiksekvelder. Det er et populært tiltak over hele landet og i tråd med Norges Husflidslag sitt satsningsområde "Holdbart". Vi er flere i Tromsø Husflidslag som ønsker at vi skal få til Fiksekvelder som en aktivitet som kan nå ut til flere enn våre medlemmer. Men vi trenger noen til å dra det i gang. Første steg er en innføring i hvordan det kan gjøres ved husflidskonsulent Petra Mari. Vi prøver oss på Fiksekveld tirsdag 17. mars kl 18.30 - 21.30.
Vi må ha et visst antall deltakere for å gjennomføre og derfor ber jeg om at dere som er interessert tar kontakt med meg på tlf. 900 43 810 eller sender meg en mail på benteleifson@yahoo.no
Til Fiksekvelden kan dere ta med noe som trenger reparasjon, for eksempel ei bukse, en genser eller annet ullplagg med hull. Ta også med saks, spiss og butt nål, garn til stopping, soppestopp mm. Vi ordner med symaskiner og bomullsgarn i mange farger. Håper mange vil komme denne kvelden.
Fiksekveld blir tatt opp på medlemsmøte 10. mars.

Hva skjer i lokallagene

25 aug 2020 18:00, Vevstua, Kysten

8 sep 2020 19:00, Kysten

9 sep 2020 18:00, Kysten

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.