Leder

 

Året vi går inn i er det Europeiske Kulturarvåret. Den engelske tittelen på temaet for året er Sharing Heritage. Målet med dette året er å stimulere folk til å utforske den rike og mangfoldige europeiske kulturarven, å  verdsette, kjenne og beskytte kulturarvens unike verdi og  å reflektere over kulturarvens plass i våre liv.

Nostalgi er et ord som både er positivt og negativt. Det handler kanskje først og fremst om de gode minnene, gjenkjennelse og tilhørighet. Men det kan også oppfattes som bakstreversk, umoderne, snevert, ekskluderende, lite framtidsrettet. 

Det skjer spennende ting med norsk ull for tiden. Da Norsk Husflid hadde ull som tema for drøyt fire år siden, bar overskriftene på sakene bud om at det sto alt annet enn bra til med bruken av den norske ulla. "Norsk ull kan bli søppel" og "Truet raseull" lyder ikke veldig optimistisk. 

5. september ble Kulturalliansen stiftet. Det er en organisasjon som skal jobbe for å bedre vilkårene til kulturfrivilligheten. Norges Husflidslag er en av medlemsorganisasjonene, sammen med 30 andre fra teater, kor, scene og kulturvern. 

Selv om 17. mai og mange konfirmasjoner er unnagjort når du leser bladet, har jeg lyst til  å sveipe litt innom dette årets bunaddebatt. Den kommer jo tilbake hvert år i en eller annen form, enten det er kinaproduksjon eller for dyre snobbeplagg som er vinklingen. 

Er det slik du tenker når du beskriver ditt lokale lag? Kanskje ikke, men det er faktisk sant. 

Dette er noe av det du får lese om i årets første utgave. Kanskje ikke det du helst forbinder med husflid? Men her er mye som vekker i hvert fall min nysgjerrighet. 

Hva er nå verdien av kunst og kultur? var et av temaene på Norsk kulturråds 50 års jubileumskonferanse i Harstad i begynnelsen av november. 

Hva er det vi har funnet på denne gangen tenkte du kanskje, da du så forsiden av dette nummer av Norsk Husflid. Hva har vel humor med husflid å gjøre?

Dette er barnelærdom for mange av oss og en selvfølge når vi kler på oss og skal ut i den norske vinteren. Men er dette fortsatt kunnskap alle har? 

Kulturfrivilligheten er i full fyr. Alle festtalene om viktigheten av kompetanse, frivillighet, lokalkultur, kulturarv var totalt glemt da regjeringen la fram sitt budsjettforslag for 2015 med kutt på 40 millioner til opplæring i frivillige organisasjoner. 

Å ta vare på, restaurere, sy om og lage noe som tåler å brukes og som varer i minst 100 år: Finnes det en bedre måte å ta vare på miljøet enn å bruke om igjen, enten det er gamle båter, hus eller klær?

I god vår- og 17. maitradisjon kommer bunaddiskusjonen igjen til overflaten. I år har vi virkelig tatt dette på alvor og benyttet enhver anledning til å løfte fram sentrale spørsmål i møter med media og politikere, i møte med lokale lag og med andre utdanningsaktører og samarbeidsparter.

– Du som er så flink på skolen skal vel gå studiespesialiserende, for da har du jo alle valgmuligheter etterpå? Dette er det svært mange ungdommer i siste fase av ungdomsskolen som får høre, enten man er teoretisk sterk, eller så vidt kommer seg gjennom de siste grunnskoleårene.

For en drøy måned siden fikk nærmere 1,3 million mennesker med seg Nasjonal strikkekveld. Tolv timers direktesendt fjernsynsoverføring fra Trikotasjemuseet i Salhus ved Bergen fikk folk til å sperre øynene opp, både i inn- og utland.

I høstens valgkampinnspurt har jeg hatt gleden av å jobbe tett sammen med flere kulturorganisasjoner for å få særlig fokus på lokalt kulturliv og kulturarv.

Vår og sommer er tiden for å nyte synet av alt det vakre i naturen. Hva er vel vakrere enn syriner, liljekonvall eller knall grønt gress i mai?

Denne 17. mai synes jeg vi skal rope et ekstra høyt hurra for at lokalt kulturliv endelig blir sett og verdsatt i et statlig utredningsarbeid.

Hva er det som får folk til å fordype seg og bruke time etter time på å lære seg en gammel, nesten forsvunnet håndverksteknikk?

At ull varmer og er best innerst, er en del av barnelærdommen. Dette er fortsatt en allmennkunnskap i Norge om ullens funksjon, men som vi ikke finner i mange andre land. Engasjement for ull produsert i Norge og bruken av denne er stor. Vi har valgt å la ulla, eller det hvite gullet som det også blir kalt, få stor plass i årets siste utgave av Norsk Husflid.

Annonsere i bladet?

Abonnér på Norges største og eneste fagblad om husflid og håndverk!

Les mer

I 5/2017 vart det ikkje plass til alle referansar i teksten "På raudlista: Gjuro - pinnaband - tevlingejure", og vi trykker difor den fullstendige teksten her.

Norges eldste husflidslag har nådd den imponerende alder av 150 år og feiret med utstilling og festaften på Lågdalsmuseet. Kongsberg Husflidslag lever i beste velgående, dere har bygget bro til fortida på en god måte. Dere bevarer og beveger, mot en ny tid og nye behov, sa Norges Husflidslags styreleder Berit Rønningen i sin tale til jubilanten. 

Ingrid Vik Lysne er miljøbevisst og kritisk til det storforbruket av klær særlig mange unge har. Men Ingrid tar engasjementet et skritt lenger og prøver å gjøre noe med bruk- og kastmentaliteten. 

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.