Bunad i Tromsø

En utfordring for mange som jobber i små næringer er at det er få møteplasser og tidvis liten kontakt med andre utøvere av faget.  I en tid hvor enkelte aktører flagger ut produksjon og endel kunder tilsynelatende synes dette er helt greit er det ekstra viktig å møtes og snakke om utfordringer i fag og næring. I tillegg er det også viktig å bli kjent med flere i bransjen og utvide nettverket sitt.

Hvert år i slutten av august arrangeres fagdagene på Fagernes, et samarbeid mellom Norges Husflidslag, Noregs Ungdomslag, Studieforbundet kultur og tradisjon, Institutt for bunad og folkedrakt og Norsk folkedraktforum. Dette arrangementet er svært populært og antall deltakere øker jevnt. Men det er også viktig å ha lokale møteplasser i vårt langstrakte land slik at flere kan få anledning til å delta.

I vinter ble derfor fagdager bunad arrangert for første gang i Nord-Norge. Initiativet kom fra Petra-Mari Linaker, som er husflidskonsulent i Troms. I samarbeid med fylkeshusflidslaget satte hun en variert dagsorden og sendte ut invitasjon til bunadtilvirkere, bunadnemnder, ansatte på Husfliden-butikker, kurslærere og andre som er interessert i bunad. Når vi spør Petra-Mari hva hun er mest fornøyd med etter å ha arrangert fagdager bunad for første gang svarer hun: -Jeg er svært fornøyd med at vi fikk deltakere med svært ulik bakgrunn. I tillegg at deltakerne kom fra alle de tre nordligste fylkene. Mange av deltakerne var drevne og godt kjent med bunadverdenen, men det var gledelig at det også var flere unge, noen i begynnelsen av 30-årene, som ønsker å satse på bunadtilvirking, og derfor var topp motivert til å lytte og lære.

Stor interesse

Interessen var gledelig stor og da arrangementet åpnet, fredag 23.februar, satt det 55 engasjerte deltagere i salen, klar for faglig påfyll, workshops og sosialt samvær. Først ut av foredragsholderne var Camilla Rossing fra Institutt for bunad og folkedrakt, som fortalte om instituttets arbeid og særlig om feltarbeidet de driver med rundt i Norge. De har hatt flere runder med feltarbeid i Nord-Norge og deltagerne fikk se og høre mye spennende fra disse registreringene.

Deretter holdt Eva Steinvik Wold et tankevekkende foredrag om opphavsrett og forvaltning av bunader. Hun snakket med utgangspunkt i sin kamp for å beholde rettighetene til å sy og forhandle Nord-Trønderbunaden, som familiefirmaet hennes har utarbeidet. Hun er tredje generasjon i firmaet Bunadsaum som ble startet av hennes mormor Hjørdis Halmøy Floan i 1938 og en av svært få som har gått til sak mot firmaet Norske bunader og fått dem til å slutte å produsere en bunad.

Dagen ble avsluttet med workshops hvor deltagerne kunne prøve seg på å slå nupereller, kråkesølvbroderi, fletting av hosebånd og sying av skoning på stakk. Dessuten ble det rekonstruerte sjalet til Tromsbunaden presentert og det var informasjon om ulike bunader og tilbehør til disse. Siden alle disse aktivitetene foregikk i samme store rom fikk også deltagerne gode muligheter til å snakke sammen og utveksle erfaringer. Dette er en viktig del av slike arrangement, mange kontakter knyttes og folk som ikke kjenner hverandre fra før møtes i felles engasjement.

Lørdag startet med besøk hos Husfliden Tromsø hvor vi ble ønsket velkommen av daglig leder Marianne D. Lakselv. Hun fortalte om arbeidet med å drive en levedyktig bunadsavdeling og hvordan de har bygd opp en stor systue. Husfliden Tromsø, som er en del av Norsk Flid, er eid av Stiftelsen til fremme av husflidssaken, som årlig deler ut prosjektmidler til store og små prosjekter i fylket.

Som en naturlig fortsettelse på dette ble det snakket om fremtiden da vi kom tilbake til hotellet. Hvem skal sy bunadene og hvor skal de sys? Hvordan kan vi opprettholde lokal bunadnæring og hvordan sikre tilvekst til faget? Her var det mange tanker og meninger og selv om faget har mange utfordringer er det gledelig å oppleve et såpass sterkt engasjement. Dette er viktige temaer vi aldri kan snakke nok om, og det var bred enighet i salen om at det er behov for flere slike samlinger.

Neste på talerlisten var Charlotte Sissener Engstad som gjennom ord og bilder gav oss et spennende innblikk i livet som håndvever og leverandør av stoff til bunadproduksjon. Charlotte er mester i håndveverfaget og svært viktig for mange bunadnemnder som trenger et fagmenneske som kan levere stoff til bunader.

Deretter snakket Barbro T. Storlien om livet som bunadtilvirker og hvordan det å holde kurs og inspirere flere til å sy selv er en viktig del av arbeidsuka.

Foto: Gyda Alvarstein

Abonnér på Norges største og eneste fagblad om husflid og håndverk!

Les mer

Pil er et mye brukt materiale for kurvmakere. Men i Norge har vi våre egne tradisjoner med fletting og emner. Hege Wiken fra Hardanger vil finne ut av disse tradisjonene. Sammen med kipemaker Samson Øvstebø har hun flettet seg gjennom 13 utgaver av tradisjonskurven vedmeis – som særlig har vært brukt i Hedmark. 

Willow is a commonly used material in basket making, but in Norway we have our own traditions for basket making and the materials used. Hege Wiken from Hardanger on the west coast of Norway wanted to explore these traditions. Together with Samson Øvstebø she has made 13 editions of the traditional Norwegian split willow basket, “vedmeis”, a basket much used in the Hedmark region.

Debatten om klima og miljø føres som om det er et valg mellom det ene eller det andre produkt som skal redde verden. Mindre kjøtt, mer resirkulert og nullutslippsbiler. Men viktigere enn hva er hvordan, og ikke minst, hvor mye.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.