Forskning på håndverkets dialekter

-Dette er en fjær i hatten! sier smed Øystein Myhre, og filigransølvsmedmester Gry Grindbakken sier seg enig. Som stipendiater under Norsk Håndverksinstitutts vinger får de nå toppet kunnskap og spisskompetanse på sitt håndverk. 

Under en samling i Løfte håndverket i høst ble de to nye stipendiatene presentert. Det var 38 søkere, ti ble innkalt til intervju. Løfte håndverket er et interessenettverk for organisasjoner, miljø og enkeltpersoner som jobber for å verne om tradisjonelle håndverksfag.

Filigran og emalje i fri dressur

Gry Grindbakken startet med filigransarbeid i år 2000. Og firmaet sitt har hun døpt fili.

Tradisjon og inspirasjon er stikkordene for prosjektet hennes, fordi det er passe åpent og inneholder det hun ønsker for prosjektperioden. Og det er dette hun ønsker å fortsette med.

-Tradisjonssølv til moderne mennesker er min arbeidsdag. Mine søljer er 100 prosent håndlaget. Det er søljer med vri, men godt innenfor tradisjonen, sier hun. Vi får syn for sagn når hun åpner en boks med vakre søljer. Nybrottsarbeid med et strøk av tradisjon.

-Jeg arbeider først og fremst med å dokumentere og kopiere gamle søljer. Målet med arbeidet mitt er å finne gamle arbeidsmetoder, jobbe med avanserte filigransteknikker og utvikle meg som håndverker. Tradisjoner og sagn rundt de gamle søljene hører med til arbeidet, sier Gry.

Hun forteller at Telemark skal være hovedområde for prosjektarbeidet hennes. Her har hun tilhørighet, og nettopp Telemark har den sterkeste filigrantradisjonen i Norge. Gry vil også ta avstikkere fra sitt hovedområde. Filigransarbeid finnes i hele verden. og hun utforsker gjerne hvordan trådarbeid blir utført andre steder, for eksempel Island, Portugal, Kina. Samtidig som hun gjerne vil ta en titt på filigransarbeid andre steder i Norge også. Mot slutten av perioden ønsker hun å jobbe med filigran og emalje.

Hun forteller at fil betyr tråd og gran betyr korn/kuler. Det er mange små deler som må til før produktet er ferdig. Grindbakken understreker at det er nødvendig med kvalitetsarbeid på hver minste del, det holder standarden på sluttproduktet oppe. Hun legger til at hun etter stipendperioden vil ta inn lærling. Og gjerne undervise i visse sammenhenger. sier hun, og innrømmer at med stipendet i lomma er hun en privilegert person.

-I løpet av stipendperioden skal jeg registrere og kopiere utvalgte søljer, informasjon vil jeg hente fra museer og privatpersoner. Jeg skal utarbeide skjema for mine arbeidsmetoder, og jeg vil lage mønster. Kompetansen min skal heves på flere områder, blant annet overflatebehandling, filigransarbeidet er grenseløst! Og nettopp det grenseløse tok hun raskt fatt i og reiste til Campo Ligure, nord for Genova i Italia, som er et senter for filigransarbeid med tretten filigransverksteder, to fabrikker og et museum.  Her har hun kontakt med lokale håndverkere.

-Jeg vil se på filigransarbeidet i et større perspektiv. Ikke bare internasjonalt, jeg vil også studere lokale variasjoner i Norge. Filigransteknikk er min røde tråd i stipendperioden, men jeg vil også tillate meg noen avstikkere. Jeg vil se det store i det bitte, bitte lille, sier

Grindbakken. Hun forteller også at stipendiatene er pålagt å blogge i stipendperioden. Dessuten har hun en aktiv facebookside som oppdateres flere ganger i uka: https://www.facebook.com/FiliGry.

Lekre søljer av Grindbakken og solid middelalder-verktøy av Myhre. Foto Sissel Beate Skar.

Navarsmed

Øystein Myhre hoppet av lærerjobben og ble smed. Smia si bygde han selv.

-Jeg er fascinert av å forme i varme, sier han. I smia lager han nøyaktige kopier av middelalderverktøy. Å lage slikt verktøy er ikke lett. Myhre er mye i museer for å lære. Han forsøker å lete etter verkstøyspor på øksa, dialogo, som han sier. Det vil si å lære av øksa. Han er nærmest poetisk når han snakker om store biler, det vil si store økser:

-Økser er dialekter, økser er språk, økser er historie!

Myhre vil gjenskape arbeidsmåter og teknikker i smedfaget, for å smi eggverktøy til tømrere og snekkere innenfor tradisjonshåndverket. Nå gleder han seg til å få tid til nyutvikling og fordyping. Til å undres, til å gjøre ting på forskjellige måter. Det har det ikke vært tid til tidligere.

-Johannes H. Fosse er navarsmed i minst tredje generasjon, og å lære av ham er ett av mine hovedprosjekt i stipendperioden. For meg er det en virkeliggjøring av en drøm å få lære smeden å kjenne, Fosse er en fantastisk pedagog.  Jeg gleder meg til å se verktøyet hans i bruk, få kunnskap om arbeidsmåtene hans og lære det fabelaktige smiehuset hans å kjenne. Fosse sin smie har vært i kontinuerlig drift siden 1840 til nå, sier smeden.

Myhre prioriterer tre områder i sin stipendperiode: navar (borr), øks og ljå. Dessuten vil han lage en verktøykasse. En standard kasse for tømrere. Han vil drive egenforskning, lære av egne bommerter, egne forsøk, gå i dybden. Og så skal også han til Italia.

-Jeg reiser til Cremona for å studere håndverktøyet til Stradivarius. Det er det ikke forsket på tidligere.  Jeg vil måle verktøyet, ta bilder og jobbe med saken slik at jeg får gitt noe tilbake til museet.

Øysteins måte å arbeide på egner seg ikke for å ta inn lærling. Han driver spesialisert, jobber når kreftene er der. Når han er i flytsonen. Han formidler gjerne, men å ha lærling passer ikke hans arbeidsmåte.

Grindbakken og Myhre synes det er hyggelig og nyttig å være to stipendiater. De har mange felles holdninger når det gjelder håndverk. De er skjønt enige om at det er vidunderlig å kunne fordype seg både i tradisjonen og prøve nye utfordringer. Men øynene rettes hele tiden mot kundene som vet å sette krav.

-Vi har anledning til det. Stipendiatstillingen er 83 prosent. Kundene kan ikke komme til tom smie, eller vente i tre år på ei øks. Med økt kunnskap håper vi å være etterspurte. Vi ønsker å bli brukt! Vi ser gjerne at vi får lukrative oppdrag!

Øverst på siden deree bildet av smed Øystein Myhre og filigranssølvsmedmester Gry Grindbakken. Foto av Sissel Beate Skar.

Annonsere i bladet?

Abonnér på Norges største og eneste fagblad om husflid og håndverk!

Les mer

-Vi må tenke annerledes for å få flere menn med i Norges Husflidslag. Menns forventninger til husflidslaget er noe helt annet enn de strikkende damene de møter. Vi må forstå hva menn venter seg av et medlemskap og legge tilrette for det, sier Arild Larsen. Han er husflidskonsulent i Hedmark og snakker gjerne til lokallag om å rekruttere flere menn. Som oftest blir han møtt med skepsis.

Utstillingen står ikke lenger, men her kommer et gløtt inn i noen av historiene til bunader og samiske drakter som ble vist på "Tradisjon og inspirasjon. Norsk kulturarv i de kongelige samlinger".

Lenge har vi tenkt at vi må få oppretta et mer formelt forum for ungdommer i Norges Husflidslag (NH). Nå i vinter ble dette en realitet med oppnevning av et Ungdomsråd med 7 medlemmer!

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.