Garving på gamlemåten

I 25 år har Lotta Rahme arbeidet med skinngarving og skapt skinn og huder om til smykker, klær, vesker og andre bruksting.

Mye av kunnskapen sin har hun fra inuitter, indianere og samer, som alle har rike tradisjoner med garving. Lotta er et mye brukt kurs- og foredragsholder. På Fagernes i slutten av august var det deltakerne på Fagdagane som hadde gleden av å høre den svenske garveren og håndverkeren.

Lotta tar i mot i sitt røde mursteinshus, i en trang gate i Sigtuna, en times togtur fra hennes hjemby Stockholm. Her bor hun med sin familie, mann og to sønner, og her har hun sitt garveri, Lottas Garfveri, og verksted.

Men det var ingen selvfølge at skinn ble Lottas levevei. Hun er utdannet ingeniør innen byggsektoren, har kunstfaglig utdanning og har arbeidet med modellbygging på arkitektkontor. På begynnelsen av 1980-tallet studerte hun arkeologi og våren -82 jobbet hun med verktøy, tekstil, keramikk og skinn
etter oppfordring fra sin lærer, arkeolog Tomas Johansson, som sa at "arkeologene skal vite hva de finner". Hun tok folkehøyskolelærerekseamen, studerte mer arkeologi, begynte å få øynene opp for bearbeiding av skinn etter studieopphold i Canada og Alaska.

I 1983 ble Lotta engasjert ved Institut för forntida teknik i Østersund, som har som oppgave blant annet å holde kurs og seminar, også i Norge. I 1983 ble Lotta engasjert ved instituttet, det var starten på et liv som kurs-, foredragsholder og en utstrakt reisevirksomhet til land hvor tradisjonell skinngarving er i behold. I en periode var hun også sjef for instituttet og gradvis fant hun ut at hun var mer interessert i håndverk enn i arkeologi. Det var starten på en omfattende reisevirksomhet for å lære tradisjonell garving.

-Jeg har lært mye av kvinner som fortsatt kan det gamle håndverket, sier Lotta. Inuitter og indianere i Canada, urbefolkning i Grønland og samer er blant dem som har tilført Lotta kunnskap om opprinnelige metoder for garving. For det er først og fremst kvinnene som har beredt skinnene og sydd klær. Og Lotta erkjente at hun var mer interessert i håndverk enn arkeologi. Derfra bar det strake veien inn i et yrke som håndverker med skinn i sentrum; fra eksperimentering med ulike tradisjonell teknikker for garving, til søm av for eksempel klær, vesker og smykker av skinnene.

Samme grunnprinsipper 
En kan garve de fleste typer skinn: okse, ku, sau, lam, bever, struts, fisk, for å nevne noe og metodene som brukes i vegetabilsk garving avhenger av hva slags skinn som skal garves.

Garvemetoden på gamlemåten er nokså lik for alle skinn, forteller Lotta. Skinnene kan garves direkte etter slakt, ellers må de konserveres: fryses, tørkes eller saltes, så fort som mulig. En starter med å skrape kjøttsiden ren for fett og hinner for å gjøre det mulig for garvemnene å trenge inn i huden. Redskapen som brukes er en spade laget til formålet. Til tykkere huder kan man bruke en bom, eller en stokk. Etter at huden er skrapet ren på kjøttsiden er turen kommet til selve garvingen. Blant de tradisjonelle måtene å gjøre dette på er garving med urin, fettgarving, barkgarving og garving med alun. Lotta garver mest med fett og bark. 

Så skal hudene mykgjøres, til dette arbeidet brukes Lotta en "dragvide", en halv elgkjeve, en påle, en stol eller egentlig hva som helst som gjør det mulig å dra skinnet frem og tilbake. Lotta har montert hjelpemidlene i hagen bak huset og demonstrerer hvordan hun trekker skinnet over redskapen med den vrange siden mot "tennene".

-Mykgjøringen er en veldig viktig del av garvingsprosessen. Når en bearbeider skinnene, separeres fibrene og mellomrommet fylles med luft, sier Lotta.

Hud og skinn
Gjennom årene har Lotta jobbet med mange typer skinn og huder. Under taket i verkstedet henger et utvalg, både med og uten hår, i en fargeskala som spenner fra hvitt til dyp brunt.

-Man skiller på benevnelsene huder og skinn, etter størrelsen på skinnet, forteller Lotta og utdyper:

-Huder får man av for eksempel okse, kyr, hest og elg. Skinn får man av for eksempel reinsdyr, geit, sau og lam, svin og hare. Skinn sier man også om et ferdig beredt pelsskinn. Det er vanlig å betegne garving der hårene fjernes fra skinnet, og beredning der pelsen beholdes.

De ferdig garvede skinnene blir til de lekreste vesker, hatter, belter, vester og capser, skåler, boller, smykker... I tilknytning til garveriet har hun en butikk, som selger både egne produkter og litt av andres. De siste årene har hun konsentrert seg om å utvikle metoder for å garve fiskeskinn.

-Å bruke fiskeskinn har lange tradisjoner i samfunn langs elver og i kystnære områder. Fiskeskinn ble betraktet som et nyttig og anvendelig materiale. Fra inuitter i Canada lærte jeg for eksempel at tynne fiskeskinn ble garvet med urin fra en guttebaby som fortsatt ble ammet av moren sin, mens tjukkere
skinn skulle garves med urin fra en gutt i stemmeskiftet. Jeg har eksperimentert litt med dette, men nå garver jeg mine fiskeskinn først og fremst med bark eller rapsolje, forteller Lotta.

De ferdige produktene kan gjerne være en kombinasjon av skinn fra ulike dyr. Tilbehør i fiskeskinn er gjerne kombinert med reinsdyr, for eksempel i armbånd, vesker eller hatter.

- Jeg brukes bare skinn fra dyr som kastes, særlig fiskeskinn hives jo bare i søppelet. Jeg har avtale med en sushirestaurant, som gir meg fri tilgang på fiskeskinn. Jeg synes garving er uhyre spennende. Det er tilfredsstillende at noe som er så "slemmigt och läskigt" kan bli så fint til slutt. sier Lotta.

Lotta Rahme har skrevet en bok om garving av skinn, "Skinngarvning och beredning med traditionella metoder", og en spesielt om garving av fiskeskinn, Fiskskinn. Garvning och sõmnad". Se hennes hjemmeside www.lottasgarveri.se

Abonnér på Norges største og eneste fagblad om husflid og håndverk!

Les mer

-Vi må tenke annerledes for å få flere menn med i Norges Husflidslag. Menns forventninger til husflidslaget er noe helt annet enn de strikkende damene de møter. Vi må forstå hva menn venter seg av et medlemskap og legge tilrette for det, sier Arild Larsen. Han er husflidskonsulent i Hedmark og snakker gjerne til lokallag om å rekruttere flere menn. Som oftest blir han møtt med skepsis.

Utstillingen står ikke lenger, men her kommer et gløtt inn i noen av historiene til bunader og samiske drakter som ble vist på "Tradisjon og inspirasjon. Norsk kulturarv i de kongelige samlinger".

Lenge har vi tenkt at vi må få oppretta et mer formelt forum for ungdommer i Norges Husflidslag (NH). Nå i vinter ble dette en realitet med oppnevning av et Ungdomsråd med 7 medlemmer!

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.