Kulturelt mangfold i Osebergskipets tekstiler

Eventyrlige skatter åpenbarte seg da Osebergskipet ble gravd ut i 1904. Sentralt i funnet er en overdådig mengde tekstiler. –Også for dagens samfunn er tekstilfunnet viktig. Det viser et kulturelt mangfold og betydningen av kulturutveksling, sier Marianne Vedeler, professor ved Universitetet i Oslo, Kulturhistorisk museum.

Tekstilene viser en rik variasjon i både kvaliteter, vevteknikker og materialer. Her er billedvev, brikkevev, avanserte vevarbeider i silke, enklere bruksting og broderier. Skipet hadde mer enn 100 fragmenter av silke om bord. Tekstiler fra både klær og interiør. Tekstiler fra fjern og nær.

Billedveven forteller

-Funnet viser fantastiske, fortellende billedvevarbeider. Det mest kjente er en prosesjon med mennesker, hester og vogner. Oseberggraven avslørte også billedvev som viser mennesker med dyrehoder og vakre hestefigurer. Forskjellige symboler som geometriske mønstre, hus og små menn med spyd i hendene. Disse billedvevene er fra ulike verk.

Flotte brikkevevde bånd hører også til tekstilmangfoldet i Osebergskipet. Disse er vevd lokalt, og motivene er geometriske. Noen av båndene har en blanding av ull og silke. Det betyr at det ikke bare ble importert silkestoffer, men også silketråd. Vedeler forteller også at det var en oppsatt brikkevev i skipet.

Silke på russiske elver

Silkene fra Osebergskipet har Marianne Vedeler skrevet bok om, «Silk for the Vikings».  Funnene i skipet åpenbarte tynne striper silke, disse har vært sydd på klær. Professor Vedeler forteller at silken er vevd i en avansert vevteknikk, samitum, betegnelsen er avledet av det greske ordet hexamitum, som betyr seks tråder. Teknisk består den minste enheten i vevbindingen av seks tråder i begge retninger.

Det er virkelig et internasjonalt sus over silken i Osebergskipet. Her er det silke fra Bysants og Sentral-Asia. Silke ble fraktet Silkeveien, som er en flergrenet, historisk karavanevei mellom Europa og Kina. Den var i bruk allerede på 100-tallet. Silken som kom til Skandinavia ble både fraktet på de russiske elvene og gjennom sentral-Europa.

-I det bysantsike riket var det ikke fritt fram å selge silke i alle typer mønstre og farger, salget var nøye regulert. Silkene hadde forskjellig betydning og en embetsmann skulle for eksempel ha visse mønstre og farger i sin påkledning. Andre farger og mønstre var forbeholdt keiseren. Disse var det strengt forbudt å selge til utlandet, sier Vedeler. Hun forteller at ikke all silken i Osebergskipet er av ypperste kvalitet. Noen er imidlertid det. Silken som fikk fargestoff fra det lille insektet Kermes Vermilio, fikk en spesielt vakker rødfarge.

Osebergskipet, ble haugsatt i året 834. To kvinner og den utrolige vikingskatten var om bord. Graven har hatt stor betydning for nasjonsbyggingen. Nordmenn er stolte av denne enestående skatten.

Mangfold i vikingtiden

-Tekstilene hadde en stor og viktig betydning i denne graven.  Mens arbeidet med treskurden ble iverksatt så raskt som mulig, ble tekstilene publisert først i 2006! Dette forteller noe om oppfatningen av kjønn. Om at kvinners arbeid ikke var så viktig. Men det kan ikke underslås at tekstilene er viktig for hele gravkomplekset. Tekstilene er spennende. De sier noe om et kulturelt mangfold det er viktig å løfte fram i våre dager. Betydningen av kulturutveksling og mangfold var betydelig også i vikingtiden, sier Vedeler. Hun legger til:

-Vi starter en ny forskning på billedvevene nå. Jeg ser fram til dette arbeidet. Det blir spennende å se hva vi kan få ut av dem, oppdage hvilke historier de kan fortelle oss. Sette dem sammen til en helhet.

Kilde. Store norske leksikon, Silk for the Vikings av Marianne Vedeler og tekstilkunstner Åse Eriksen.

Billedtekst: Tekstil fra Oseberggraven.Copyright: Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Fotograf: Eirik Irgens Johnsen 1992.

Abonnér på Norges største og eneste fagblad om husflid og håndverk!

Les mer

Pil er et mye brukt materiale for kurvmakere. Men i Norge har vi våre egne tradisjoner med fletting og emner. Hege Wiken fra Hardanger vil finne ut av disse tradisjonene. Sammen med kipemaker Samson Øvstebø har hun flettet seg gjennom 13 utgaver av tradisjonskurven vedmeis – som særlig har vært brukt i Hedmark. 

Willow is a commonly used material in basket making, but in Norway we have our own traditions for basket making and the materials used. Hege Wiken from Hardanger on the west coast of Norway wanted to explore these traditions. Together with Samson Øvstebø she has made 13 editions of the traditional Norwegian split willow basket, “vedmeis”, a basket much used in the Hedmark region.

Debatten om klima og miljø føres som om det er et valg mellom det ene eller det andre produkt som skal redde verden. Mindre kjøtt, mer resirkulert og nullutslippsbiler. Men viktigere enn hva er hvordan, og ikke minst, hvor mye.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.