Kuromper gir varme føtter

Såler av kuromper holder deg varm og tørr på føttene, er slitesterke og passer godt i turstøvler. Kirsti Gjeldnes fra Kristiansund har sydd kurompesåler i 20 år og vekker oppmerksomhet når hun selger dem på messer og markeder. 

Tidligere var det en selvfølge at en forsøkte å utnytte hele dyret, ikke noe skulle gå til spille verken av hud, hår, skinn eller kjøtt. Heller ikke de ytterste halehårene på kua, som ble klippet når melkekyrne ble satt inn på båsen om høsten. Kurompene er passe myke og blir isolerende og gode såler.

– Hesterompene er for strie, av dem kan en lage koster som kan erstatte bjørnemose og bruke for eksempel til å koste mel av takken, forklarer Kirsti. Hun har rigget seg til med karde og rokk for å sy såler. Men før hun kom så langt har det vært et viktig arbeid med å vaske rompene.

– Til den første vaskingen kan en gjerne bruke høytrykksspyler. Så legges kurompene i lunkent vann i bløt til de blir rene. Så er det å gnikke og gnu, en må bruke hendene. Det går ikke med vaskemaskin, da klumper det seg, forteller Kirsti. Så må hårene legges utover og tørke, før de spinnes på rokken til små spoler, disse legger Kirsti i stekeposer med vann og koker dem. Etter omtrent en time vil spolene krølle seg, kurompesålene blir også kalt krøllhårssåler.

Nå kan arbeidet med å sy sålene begynne, men først må spolene en tur innom karden for og rives opp. Så legges tre flak hår så stor en vil ha sålen. En lang bomullstråd træs i nålen, som sys med kastesting og knapphullssting.

En kurompesåle slites ikke ut, den blir bare flatere, mer "tavsat", som Kirsti sier. Sålene kan vaskes, men ikke i maskin. 

Teksten er hentet fra Norsk Husflid 1/2016

Abonnér på Norges største og eneste fagblad om husflid og håndverk!

Les mer

Pil er et mye brukt materiale for kurvmakere. Men i Norge har vi våre egne tradisjoner med fletting og emner. Hege Wiken fra Hardanger vil finne ut av disse tradisjonene. Sammen med kipemaker Samson Øvstebø har hun flettet seg gjennom 13 utgaver av tradisjonskurven vedmeis – som særlig har vært brukt i Hedmark. 

Willow is a commonly used material in basket making, but in Norway we have our own traditions for basket making and the materials used. Hege Wiken from Hardanger on the west coast of Norway wanted to explore these traditions. Together with Samson Øvstebø she has made 13 editions of the traditional Norwegian split willow basket, “vedmeis”, a basket much used in the Hedmark region.

Debatten om klima og miljø føres som om det er et valg mellom det ene eller det andre produkt som skal redde verden. Mindre kjøtt, mer resirkulert og nullutslippsbiler. Men viktigere enn hva er hvordan, og ikke minst, hvor mye.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.