Sakte gjør susen

Debatten om klima og miljø føres som om det er et valg mellom det ene eller det andre produkt som skal redde verden. Mindre kjøtt, mer resirkulert og nullutslippsbiler. Men viktigere enn hva er hvordan, og ikke minst, hvor mye.

Foto: Berit Solhaug, fra bunadparaden under Fagdagar i bunad og folkedrakt i Oslo, 2019.

Klærne våre har siden 1980-tallet blitt flere og flere, dårligere og dårligere, og stadig blitt produsert lenger vekk fra oss. I de radikale omleggingene som nå må komme, vil dette systemet måtte avvikles. Men klær må vi ha. Heldigvis finnes det alternativer. I prosjektet KRUS så vi på verdikjeden for ull i Norge, og det er faktisk mange spennende bedrifter som jobber med denne fiberen, både med norsk og importert ull. Nå arbeider vi videre med klærnes levetid i prosjektet LASTING, som, i likhet med prosjektet KRUS, er finansiert av Norges forskningsråd.

Norsk ull i medvind

Lokal produksjon er i vinden, både når det gjelder garn og ferdige produkter. Norges Husflidslags satsningsområder Ullialt og Holdbart har bidratt til dette. Norske spinnerier går godt, og det er fornyet innsats i vårt nordligste ullkarderi i Kåfjordalen. Garn blir spunnet av våre eldste raser, villsau og andre dyr. Norske større tekstilmerker interesserer seg for det norske garnet med villsaugenseren Feral fra Ulvang som et godt eksempel. I bunadsproduksjon og spennende møbel- og tekstilprosjekter er det fantastisk at vi har bedrifter som Krivi vev og Gudbrandsdalens Uldvarefabrik, som bruker mer norsk ull enn noensinne. Mens Røros Tweed vever tykkere stoffer i norsk ull, som er blitt ikoniske moteplagg hos ESP Elisabeth Stray Pedersen, Tom WoodIBO Ingunn Birkeland Oslo og Oleana. Innenfor strikking er de lokale mulighetene enda bedre. Moderne strikkemaskiner krever mindre montering, som inntil nylig fordyret prosessene. Japanske Shima Seiki har en «whole garment» strikkemaskin som brukes av den samiske bedriften Graveniid og Rauma Collection. Begge tryller frem strikkeprodukter som har fått et bredt nedslagsfelt. En av fordelene er at de nærmest kan levere «på dagen», slik at de slipper å ha varer på lager. Det betyr mindre avfall og mindre overproduksjon, i tillegg til mindre transport. To andre bedrifter, FOGG Gildeskål og Northern Playground, satser også på mest mulig lokal produksjon – den første har håndstrikkede produkter av mor til de to gründerne, den andre maskinstrikket av innvandrerkvinner i Oslo.

Sakte klær

Made to order – lagd på bestilling – er bunadens «nav». Vi kunne med fordel benytte oss av dette til andre klær, men hvor mange bunadsskreddere har kapasitet til det? Siri Sveen Haaland, som hadde merket Black Rat, tok opp i media at betalingsviljen for bunad faktisk var mye høyere enn for skreddersøm av hverdagsklær, som ironisk nok brukes mye mer. Hele prosessen, hvor eieren må vente på det ferdige produktet, og dermed har en forventning som også øker eierskapet – er viktig for å få frem varer med lenger levetid. Alle de som selv har strikket, heklet og sydd egne plagg vet at dette er plagg som brukes lenge. Det er lettere å få respekt for arbeidet som er lagt ned når du har sett det selv eller kjent det på kroppen, enn når svettedråpene faller på den andre siden av kloden. I dag har vi muligheten til å besøke bedrifter i Norge gjennom Economusée systemet, «Ullruta» og åpne dager på Selbu spinneri, Telespinn, Hillesvåg og Oslo Mikrospinneri, som er små og fleksible bedrifter som synes at det er stas at forbrukere ser hvordan klær, garn og materialer skapes. De vil med sine åpne dører øke forståelsen for at det tar tid og krever kunnskap å lage gode klær, og at prisene på klær må opp.

Nyansert klimadebatt 

Klimadebatten er viktig, men det er ikke riktig at all produksjon belaster like mye. Det er mulig å produsere klimanøytralt dersom det satses på regenerativt landbruk. Dette utforskers blant annet i California, der både fiber og fargestoffer produseres lokalt og på måter der mer CO2 lagres enn spres. Klart at mye kjøtt har stort klimaavtrykk. Men både kjøtt og ull kan produseres hvor metanutslippene utlignes gjennom karbonfangst. Det er mulig å heie på pels og være mot pelsoppdrett, slik Jutulskinn i Vågå driver. Det er viktig at klimadebatten ikke blir en måte å samle enda mer makt på få hender og skvise mangfold, kultur og tradisjoner. I vår nye bok Lettkledd – velkledd med mindre miljøbelastning prøver vi å bevisstgjøre leserne på at de har valgmuligheter. Det er mulig å kjøpe mindre, bedre og likevel være velkledd. Det er mulig å støtte forhandlere og produsenter som bidrar positivt i lokalmiljøet og lager gode klær og tekstiler for både kloden og brukeren. Prismessig har det nærmest vært umulig å konkurrere med masseproduksjonens race mot bunnen, vi kan nå håpe at fokuset på miljø og klima fremover vil gjøre det lettere å være en lokal småskalaprodusent.

Abonnér på Norges største og eneste fagblad om husflid og håndverk!

Les mer

Pil er et mye brukt materiale for kurvmakere. Men i Norge har vi våre egne tradisjoner med fletting og emner. Hege Wiken fra Hardanger vil finne ut av disse tradisjonene. Sammen med kipemaker Samson Øvstebø har hun flettet seg gjennom 13 utgaver av tradisjonskurven vedmeis – som særlig har vært brukt i Hedmark. 

Willow is a commonly used material in basket making, but in Norway we have our own traditions for basket making and the materials used. Hege Wiken from Hardanger on the west coast of Norway wanted to explore these traditions. Together with Samson Øvstebø she has made 13 editions of the traditional Norwegian split willow basket, “vedmeis”, a basket much used in the Hedmark region.

Debatten om klima og miljø føres som om det er et valg mellom det ene eller det andre produkt som skal redde verden. Mindre kjøtt, mer resirkulert og nullutslippsbiler. Men viktigere enn hva er hvordan, og ikke minst, hvor mye.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.