Hurra for god norsk bunadbruk

Har du bunad eller bikkje har du alltid noe å snakke om og nå i mai virker det som om alle snakker om bunad.

Nå i mai virker det som om alle snakker om bunad. Media diskuterer priser og produksjon, stemmer fram den vakreste bunaden og gir råd om fjonge alternativ for de som ikke har bunad.

De som har bunad engster seg for om den fremdeles passer, om det er greit å gå uten hodeplagg og hva slags ytterplagg de skal ty til. De som ikke har bunad tenker også på passende ytterplagg og om finstasen fremdeles passer, men de tenker sjelden på hodeplagg (så sant de ikke er russ med russelue og knuter).

For oss i Norges Husflidslag er det gledesfylt bunadbruk viktig,  men som i mange andre situasjoner henger glede og trygghet sammen. Derfor velger vi å komme med råd som også ivaretar den norske bunadtradisjonen som er så sterk og unik at vi sammen med fire andre organisasjoner har nominert den til UNESCOs representative liste over immateriell kulturarv.

I dag er 37 butikker organisert i Norges Husflidslag og vi har butikker i nesten alle fylker. Disse butikkene forhandler bunader og tilbehør og får ofte spørsmål om skikk og bruk og nyvinninger og valgmuligheter.

På den ene siden skal en butikk være kundevennlig og tilpasse seg kundens ønsker, men på den andre siden skal fag og tradisjon ivaretas på best mulige måte.  Det innebærer at du som kunde ikke alltid får det svaret du ønsker når du spør om alternative sko, kul hårpynt og mobilcover tilpasset din egen bunad. Dette er ikke basert på gledesløshet eller vrangvilje, men på et ønske om å gi kunden best mulig informasjon. Du skal vite at når du kommer til en av våre butikker får du hjelp basert på ønsket om å ta vare på bunadene, ikke økt mersalg.

Samtidig kan vi berolige deg for hvis du iført hårbøyle og bunadbling møter en av de ansatte på Husfliden 17.mai så vil du ikke bli tilsnakket.  Vi har også hørt om folk som på åpen gate blir tilsnakket og utskjelt for uheldig bunadbruk, men de som med stor og misforstått entusiasme tar på seg rollen som bunadpoliti har bunad som hobby, ikke yrke.

Stadig flere ønsker seg bunad og det kombinert med at bunadtilvirkere ikke vokser på trær har ført til lange ventelister og frustrasjon. Dette har åpnet for forhandlere med en økende del av produksjonen i lavkostland. Dette fører til kortere leveringstid og noe lavere pris og det er lett å tenke at dette er til kundens beste. Siden det er er attraktivt å spare penger eller slippe lang ventetid.

Spørsmålet er om det lønner seg. Vi har sett eksempler på bunader produsert i utlandet som rett og slett ikke er gode nok. De er sydd i tynnere stoff enn originalen, de har gale broderier og de mangler de viktige mulighetene for tilpasning til kropp. Disse løsningene kan skyldes uvitenhet hos produsenten eller et ønske om å holde kostnadene nede.

Det er uansett ikke endringer som kommer forbrukeren til gode, for når du kjøper en bunad kjøper du ikke et moteplagg som går ut på dato men et antrekk som kan følge deg gjennom hele livet og videreføres til neste generasjon. En av våre bunadtilvirkere har i vår pusset opp en bunad fra 1931 til en kunde. Den trengte nye hekter og noen små reparasjoner før den var klar for nye festdager. Historien er ikke unik. Vi ser en del slike bunader og håper bunader som tilvirkes i dag vil ha like lang levetid.

Mange bunader er sydd med tanke på at kroppen forandrer seg og hvis du investerer i en slik bunad har du et antrekk du kan ha glede av lenge.   

Det er lett å tenke kortsiktig og velge en festdrakt istedenfor en bunad, men gevinsten er ofte kortsiktig og de fleste av disse antrekkene er ikke produsert med tilpasning i tankene.

Vi i Norges Husflidslag fremsnakker norsk bunadtilvirkning. Vi vet at bunader tilvirket på profesjonelle norske systuer blir laget med mulighet for tilpasning og varighet. Vi vil at bunaden du får som ung skal kunne vokse med deg og gi langvarig glede.

Bunad er ikke ferskvare men en god og bærekraftig investering, noe vi viser i dette regnestykket:

Du er jente 15 år og får bunad til konfirmasjonen. Den er kjøpt hos den lokale Husfliden og koster med sko og sølv 40000.

  • Når du er 25 må du sy ut bunaden og betaler 3000 for det.
  • Når du er 40 må du kjøpe nye sko som koster 1500
  • og når du er 60 må du bytte skjorte. Den nye skjorta koster 8000 og samtidig syr du om bunaden igjen. Omsøm koster nå 5000.
  • Når du er 75 år skal barnebarnet konfirmeres og du gir henne bunaden din.
  • Du har brukt bunaden i snitt to ganger årlig og totalt har bunaden kostet deg 57500. Det vil si at hver gang du har kledd deg til fest i bunad har det kostet deg 479, 16 kroner.  I tillegg har du spart miljøet for en anselig mengde avlagte sko og kjoler.

En annen måte å holde kostnadene nede på er å sy selv. Vi søker å legge til rette for at de som ønsker det kan sy sin egen bunad og mange av våre lokallag holder kurs og læringsverksted for de som ønsker å sy hele eller deler av bunaden sin selv.  Mange av bunadene som selges i Norsk Flid og de andre butikkene som er tilsluttet Norges Husflidslag får man også som materialpakker. Å sy selv er en viktig del av bunadtradisjonen og det er stas å ha bunad som du selv eller en du kjenner har sydd. En annen fordel med å ha sydd bunaden selv er at du også kan sy den om ved behov.

Til slutt er det viktig å huske at man kan ha et godt liv uten bunad. Uniformering er ikke en del av vårt norske samfunn og bunaden vil miste mye av sin magiske tiltrekning om den går fra å være et gledesfylt valg til en sur plikt.

Vi vil derfor ønske dere en god 17.mai – med eller uten bunad!

 

Barbro Tronhuus Storlien

Styreleder Norges Husflidslag

2 aug 2019, Skiringssal folkehøgskole, Sandefjord

9 sep 2019, Rauland/Fagernes

14 sep 2019

14 sep 2019

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

This site uses cookies. Read more about cookies here. Do not show this message again.