Husflid og kvinnesak

Husflidsbevegelsen har helt fra begynnelsen blant annet handlet om å skape respekt og anerkjennelse for kvinners arbeid i og utenfor hjemmet.    

Fra 1860-årene og framover vokste det fram en rekke frivillige organisasjoner i Norge.  Lenge før allmenn stemmerett, i et land som ennå ikke var selvstendig. Retten til organisasjonsvirksomhet var svært viktig da det norske demokratiet lå i støpeskjeen.

Fagforeninger, politiske eller religiøse organisasjoner, interesseorganisasjoner og noen klubber kun for moro skyld. Foreningene kom i alle former og størrelser, - felles var at de var alle styrt av menn. 

«Marit Tronsen blev enke i 40-aars alderen og ernærte sig de første aar ved at gaa rundt i husene paa arbeide. Da hun blev for gammel hertil, begynte hun med tægerarbeide, som hun hadde lært i sin barndom, og hun har tjent saa meget ved dette at hun i aarenes løp har greiet sig uten hjælp. Hendes arbeider var alltid til det yderste smukt og solid utført.» Hentet fra Den Norske Husflidsforenings 25-årsberetning i 1916.

Mer enn en "syklubb"

Mot slutten av 1800-tallet begynner èn bevegelse sakte å vokse seg sterk: husflidsbevegelsen. Utover på 1900-tallet utvikler dette seg til en folkebevegelse og en kvinnebevegelse.

Det at kvinner organiserte seg og fant møteplasser var viktig for kvinnesaksarbeidet så vel som for husflidsaken.  

Husflidshåndverk ble opphøyet til fag, det ble løftet ut av hjemmet og inn i undervisningen. Husmorskoler og husflidsskoler ble opprettet. Og kvinner fikk stemmerett i 1913. 

Nasjonsbyggerne

I tillegg til arbeidet med kvinne- og arbeidsrettigheter hadde husflidsbevegelsen en svært viktig rolle i nasjonsbyggingen i årene rundt 1905.

De aller fleste av de tusener av kvinner som fortjener takk for dette arbeidet er nå glemt, men noen navn står igjen:

Randi Blehr

Randi Blehr  arbeidet for at kvinner og husmødre skulle bli tilkjent sin "likeberettigede plads i samfundets styrelse". Hun ønsket å profesjonalisere husarbeidet gjennom utdanning. Blehr gjorde også innsats for å gjenskape gammel norsk tekstilkunst. Hun opprettet den første norske billedvevskole i Lærdal. Hun var også med på å danne Norsk Kvinnesaksforening i 1884.

Hulda Garborg

Hulda Garborg var kanskje først og fremst en av landets viktigste kulturarbeidere på 1900-tallet.  Gjennom sitt arbeid for språk og diktning, folkedans, teater og ikke minst for bunaden var hun med på å definere og å forme folks oppfatning av vår egen kulturarv.

Det er ikke å ta for sterkt i å kalle Hulda Garborg for bunadens mor.

7 juni 2019, Vågå

2 aug 2019, Skiringssal folkehøgskole, Sandefjord

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

This site uses cookies. Read more about cookies here. Do not show this message again.