Ikatveving - på vei tilbake til norske vevstoler?

Fredrikstad Husflidslags deltakere på vevkursene spør etter utfordrende prosjekter hvor kreativitet og vevkunnskap kan kombineres. Høsten 2003 falt valget på IKAT.

«En Sparbyg med sin kone» (Kunster: Johan F. L. Dreier. Foto: Norsk institutt for bunad og folkedrakt.)

Norsk Institutt for Bunad og Folkedrakt har formidlet en definisjon: «Flammete stoff blir og kalla chine. Det er framstilt av garn av to ulike fargar i bestemte mellomrom». «IKAT er eit anna ord for det same». Magny Kalberg 2015.

IKAT har hatt en begrenset bruk i norske folkelige tekstiler. Teknikken er langt mer utbredt i håndvevde tekstiler fra Østen.

Vi lot oss inspirere av fremgangsmåter og mønstre fra India og Indonesia.

Vårt prosjekt hadde 6 deltakere. Hver deltaker var ansvarlig for sin renning/oppsetting og ferdigstillelse.

Det ble rennet i seksjoner. Ikke alle seksjonene hadde ikatmønster. Stoffene fremstår som stripete i renningsretning. Renningsseksjonene som skulle ha ikatmønster ble farget i indigokype. Fargingen ble utført som et eget kurs over en helg. Andre seksjoner ble rennet ensfarget. De fleste valgte hvitt som hovedfarge, andre seksjoner kunne være blå (ikke kypefarget) eller fiolett.

Rekkefølgen av seksjonene/stripene ble planlagt under treing i sveipeskje. Det ble litt av en utfordring å sveipe, siden hver renning besto av mange «renningshaler»!

Vevteknikken var 4-skafts renningskypert. For at ikateffekten skulle komme best frem, valgte de fleste korskypert, men diagonalkypert ble også brukt.

De fleste slo inn med lyst garn.

En arbeidet med ull, de andre med bomull, lin eller cottolin.

«En Trondhjemsk tieneste-Pige, og en matros» (Kunstner: Johan F. L. Dreier. Foto: Norsk institutt for bunad og folkedrakt.)

Ikatviklinger på renningen fungerer som en reserve/tildekningsteknikk på renningen. Der hvor renningen er dekket av viklinger trenger blåfargen ikke inn - resultatet blir hvit renning. Der hvor renningen er åpen blir trådene farget blå i kypebadet.

Det ble en del prøving og feiling mht hva vi skulle vikle med. Det ble brukt rep, plasttau & diverse, men aluminiumsfolie ble vinneren (innspirert av hårfarging) Viklingen foregikk med renningen liggende utspredt på et bord og deltakerne gjorde mesteparten av arbeidet hjemme – det tok mange timer. Vikling av renningsseksjoner på rennebom ville vært mer praktisk, men ikke gjennomførbart for et kurs.

Det var spennende å oppdage hvordan ikatmønsteret kom frem under vevingen,

En av deltakerne laget et langt storsjal i ull. En annen satset på småtekstiler. Fire veversker sydde seg japanskinspirerte kimonoer i lekre blå/hvite stoffer, en ble sommerfrakk, de andre ble badekåper.

Her kan du laste ned powerpoint-presentasjonen av kurset:

Deltakerne på kurset var:

  • Bodil Caspersen
  • Inger Skjelbostad
  • Gunn W. Wangberg
  • Marit Bro
  • Signe Ianke
  • Tone Lauvstad Tufte

Kursleder Bjørg Kristiansen White

22 jan 2020, Norges Varemesse, Lillestrøm

25 jan 2020, Molde og omegn

20 april 2020, Hjerleid, Dovre

5 juni 2020, Mandal

1 juli 2020, Design- og håndværksefterskolen i Skjern, Danmark

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.