Innspill til ny kulturmelding

Kulturdepartementet jobber i disse dager med å utforme framtidas kulturpolitikk. Under kan du lese Norges Husflidslags innspill til den nye kulturmeldinga.

Husflid som levende kulturarv og næring

Innspill fra Norges Husflidslag til Kulturdepartementet på ny kulturmelding

Husflid er levende immateriell kulturarv og har stor verdi i hverdagen til mennesker og lokalsamfunn landet over, både i form av aktiviteter og husflidsprodukter. Tradisjonell håndverkskunnskap er mangefasettert. Husflid og håndverk må bli sett og anerkjent som en viktig kraft i ivaretakelse av kulturarv, praktiske ferdigheter og materialkunnskap, samt som et ledd i bærekraftig produksjon, og som næring med stort potensial. Den nye kulturmeldinga må ha tiltak som følger opp de internasjonale forpliktelsene fra UNESCO-konvensjonen om vern av den immaterielle kulturarven.

Opplæring hos frivilligheten er grunnmuren

Egnede lokaler tilgjengelige der folk bor, og forutsigbare støtteordninger til opplæring og aktivitet for alle aldersgrupper, så vel via studieforbundene som Frifond er nødvendig. Det lokale lagets opplæringsvirksomhet er en forutsetning for at håndverkskunnskap holdes i hevd og videreformidles. Uten alle de små arrangørene blir både tilbudet og tradisjonene borte. Kulturmeldinga må se på hvordan studieforbundenes arbeid med kulturopplæring kan sikres og videreutvikles. 

Kunnskap, ferdigheter og opplevelse for barn og unge

Barn har stort behov for å skape med hendene og oppleve sammenheng mellom tradisjoner, næringskjeder og materialer. Som frivillig organisasjon ønsker vi å styrke arbeidet rettet mot barn og unge framover, og vi mener at vi som nasjon også må sørge for at barn møter håndverk i skolen. Meldinga må beskrive tiltak for et løft av de praktisk-estetiske fagene i skolen og beskrive insentiv for hvordan håndverksaktiviteter skal bli en større del av Den kulturelle skolesekken.

Håndverk som levevei

Husflidhåndverkeren er ofte en gründer og jobber innen et område hvor det er stort potensiale for næringsutvikling. Håndverkerne driver gjerne klassisk mangesysleri i kombinasjon håndverk, landbruk, opplevelse og undervisning. Vi mener det er et kulturpolitisk ansvar å gi reelle utdanningsmuligheter innen tradisjonshåndverk.Små og verneverdige fag har særlige rekrutteringsutfordringer, vi må sikre gode ordninger for utplassering og lærlingplasser i de små håndverksfagene. Dette er et felt hvor samfunnet vil ha stor gevinst av å se utdannings- og kulturpolitikk i sammenheng.

Turistmarkedet i Norge er nærmest neglisjert som kulturnæring, og det selges store mengder kinesiskproduserte troll i norske bygder og fjorder. Betalingsviljen blant turister er generelt stor, og med en systematisk satsing på utvikling av stedsspesifikt håndverk som turistvare, kan håndverkeren som utøver og kulturarvsbærer gå tryggere tider i møte. Vi mener det bør finnes en egen merkeordning for tradisjonshåndverk/husflidhåndverk. Vi anbefaler at det blir laget en nasjonal strategi for utvikling av kortreiste håndverksprodukter i turist- og flyplassmarkedet. Den nye meldingen bør ha tiltak som ivaretar dette feltet, og her kan vi lære fra de svenske og østeriske rapportene «Nationell agenda for foretaksutvikling av området sløjd, kunsthåndverk og småskalaproduksjon» og «Traditional Craftmanship as Intangible Cultural Heritage and as an Economic Factor in Austria». Rammebetingelsene for næringsutøvere innen små håndverksfag må bedres. Denne gruppen ligger i skjæringsfeltet mellom å være kulturformidlere og forretningsdrivende med særdeles vanskelig inntjening. Med offentlig støtte til en bransjeforening vil en legge til rette for en bedre organisering av utøverne og sikre fortsatt utøvelse av håndverket.  Det etablerte Kunstnernettverket vil være en parallell organisasjon.

Kulturinstitusjon og butikk

I Norge er det en husflidsbutikk i nesten alle byer, noe som er relativt unikt. Butikkene oppfattes gjerne som utstillingsvinduer for norsk kultur og tradisjonshåndverk. De fleste har sin hovedomsetning knyttet til bunad, og de har gjerne egne systuer. Mange har rekonstruert og fått fram «nye» drakter etter et nitid dokumentasjonsarbeid, stor frivillig innsats og med veiledning fra Norsk institutt for bunad og folkedrakt

Husfliden er eid av de frivillige, men drives etter vanlige kommersielle vilkår. Konkurransen fra aktører uten interesse for vern og videreføring av immateriell kulturarv som utgangspunkt er tøff, og skaper mange utfordringer.

Norsk bunadbruk – et kapittel for seg

Den norske bunadbruken, i sitt mangfold med mer enn 400 ulike varianter, og med en allmenn brukstradisjon, er unik i verdenssammenheng. Den er levende kulturarv de fleste i Norge har et nært forhold til. Dette mangfoldet er resultat av flere faktorer; engasjement, stor kunnskap og stor arbeidsinnsats, fra både de frivillige og ansatte i vår og andre interesseorganisasjoner/institusjoner.  Men tradisjonen er presset fra flere hold, av lav lønnsomhet, svak rekruttering i faget, samt generell lav kunnskap om og ferdighet i håndverksfag blant befolkningen. Utflaggingen er ikke ubetydelig, og den truer mangfoldet og markedsverdien av håndverket.Utfordringene knyttet til bunadfeltet er et så omfattende at vi mener det krever et eget kapittel i meldinga.

Bedre samordning mellom stat, fylker og kommuner

På alle nivåer er det behov for en bedre samordning. Særlig ser vi behov for samordning mellom Kulturdepartementet og øvrige departementer. Dette berører både støtteordninger, utdanning, kompetanse og ordninger for lokaler/arenaer. Meldingen må slå fast at finansiering av det frivillige kulturlivet og arbeidet med håndverk og kulturvern er et felles statlig, fylkeskommunalt/regionalt og kommunalt ansvar. Innretningen av støtteordninger for idrett og kultur må også stå i forhold til aktivitetenes omfang og behov. Når regionreformen gjennomføres må ikke dette gå på bekostning av tilskudd til aktivitet.

Norges Husflidslag de neste 100 årene

Vårt oppdrag er å sørge for at husflid er levende som kultur og næring i Norge. Før 1900 var husflidsutsalgenes viktigste oppgave å gi folk i bygdene en salgsarena for håndverk som holdt liv i familien gjennom vinteren. Senere har vi beveget oss gjennom nasjonsbygging til der vi er i dag med videreføring av kulturarv, styrking av lokal identitet, og forvaltning av sårbar kunnskap om teknikker, verktøy og materiale.

Vi arbeider gjennom våre 24 000 medlemmer i 370 lokallag, 160 næringsdrivende husflidhåndverkere, 38 Husfliden-butikker med mer enn 300 millioner kroner i omsetning, og 18 ansatte husflidskonsulenter spredt over hele landet.

Vi ble i 2014 akkreditert av UNESCO som ekspertorganisasjon/NGO innen immateriell kulturarv/tradisjonelt håndverk. Virksomheten har hatt statlig tilskudd siden 1950-tallet og fylkeskommunene har i tillegg vært viktige bidragsytere de siste 20-30 årene.  Vi er alene om den posisjonen vi har i dag med både frivillig og profesjonell forankring over hele landet i tett nasjonalt samarbeid.

Nettverks-, veilednings-, koordinerings- og formidlingsrolla våre husflidskonsulenter har er helt avgjørende. Grunnlaget for virksomheten er gjensidig respekt og kommunikasjon med de tre offentlige forvaltingsnivåene kommune, fylke og stat, uansett hvor i landet vi befinner oss. Husflidskonsulentene har sine arbeidsplasser i fylkene. De arbeider i skjæringspunktet mellom profesjonelle håndverkere, husflidsbutikker, museer, skoler, barnehager, de frivillige lagene og andre frivillige organisasjoner i regionen. Regionreformen vil gi oss endrede rammer og oppgaver, og vi arbeider for at vi også i fremtiden har husflidskonsulenter som sammen med alle våre frivillige vil bidra til å videreføre kulturarven og mangfoldet i våre husflidstradisjoner.

Kulturdepartementets arbeid med ny kulturmelding kan følges på regjeringen.no

3 aug 2018, Sandefjord

8 aug 2018, Romerike folkehøgskole

9 aug 2018, Norsk skogmuseum, Elverum

27 aug 2018, Fagernes

1 sep 2018

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.