Flossakanten til Meråkerhuva

Meråker husflidslag har valgt Meråkerhuvas flossakant som sitt fokusområde for bevaring av en gammel handverksteknikk. Dette arbeidet inngår i Norges husflidslags Rødlistearbeid for bevaring landets immaterielle kulturarv.  Vi valgte flossabinding fordi dette er en teknikk som få kan og vi ønsket at denne skulle bevares.

På midten av 1900-tallet var det få som kunne teknikken, men Ragna Stordalsvold (f.1914-2003) fra Stordalen var interessert og lærte teknikken av Gidsken Elven (f.1879-1950) også bosatt på Stordalen i Meråker. Ragna har strikket veldig mange luer for salg og lærte opp flere til å strikke flossakanten. Hun demonstrerte også dette i Meråker husflidslag i sin tid.

En av Ragna sine luer er registrert i Norges husflidslags/Norsk Folkemuseums Vandre utstillingen Strikking før og nå (1). Dette er et arbeid vi ønsker å videreføre slik at teknikken ikke blir glemt.

Meråker husflidslag har holdt kurs i lagets lokaler, demonstrert teknikken på messe, hatt teknikken oppe på temakveld, laget film om fremgangsmåte på flossakanten og jobber i dag med en artikkel til det lokale historielaget. 

Mårråkhuva, Meråkerlua, Aspåshuva, Sørsihuva, kjært barn har mange navn. Vi har valgt å slutte oss til Bjørn R. Krogstad sin benevning av lua, Meråkerhuva frabygdeboka Samhold og Strid (2).

Lua kjennetegnes som ei grå strikket topplue med strikket for og med en rød flossakant nederst og rød dusk.

Lua finnes også i en brun variant, også denne med rød dusk og flossakant. Lua strikkes i tretrådsgarn og har et for strikket i lamull. Flossakanten strikkes med rødt tretrådsgarn.

Kanten finner vi også igjen på luer fra Røros regionen. Så mest sannsynlig kommer teknikken fra rørostraktene. Da gruvedrifta pågikk kom mange tilreisende fra Rørosdistriktet til Meråker. I denne tiden pågikk også den franske revolusjonen og lua kan også være inspirert fra denne tiden(3).

Tilbake på 1800-tallet var denne lua mye brukt i fjellbygda Meråker. Gjertrud Iversdatter fra Fundtaunet og hennes datter Mali mottok i 1810 en pris for å ha strikket mange luer.

Det finnes få bilder av lua i bruk fra eldre tider, men den beskrives som en grå topplue, med ullen rød flosset kant og således er vi ganske sikre på at det er Meråkerhuva som beskrives slik vi kjenner den i dag. 

Det eldste bilde vi har funnet er av Thomas Evjen (f. 1829-1909, nummer to fra høyre på bildet) fra Meråker, bildet er trolig tatt av en norsk-amerikaner på 1800-tallet (2).

I 1879 beskrives den som en del av Meråkerbyggens nasjonaldrakt, men med fallende popularitet etter 1850 (4). 1829-1909) fra Meråker, bilde er trolig tatt av en norsk-amerikaner på 1800-tallet (4).

Meråkerhuva er dobbel . Lua strikkes i tretråds grått garn og har et for strikket i lysgrå lamull/finull. Floassakanten er strikket i rødt.

Tidligere farget og spant de garnet selv, men nå brukes garn fra Rauma.

For å strikke den flossa kanten trengs det en egen flossapinne. Flossapinnen er 5mm tykk og ca 4 centimeter lang med butte ender. Lua strikkes med tretråds raumagarn grå eller brun, innerlua strikkes med lys grå finull eller lamull. Innerlua kan også strikkes med floss.

 

 

Oppskrift på Meråkerhuva

Med kant i flossabinding

 

Materialer:     
  • 3-tråds Rauma ullgarn grå nr.104 til lua og rød nr.144 til kanten.
  • Lys grå Rauma finull eller lammeull til for.
Pinner:           
  • Nr. 3,5 til lue og for, rundpinne eller strømpepinner.
  • Nr.2 eller 2,5 til kanten, helst stålpinner.
  • Flossapinne i tre ca.4cm lang og ca. 5 mm tykk.

 

LUA: Legg opp 120 m i lys grå Rauma finull/lammeull og strikk noen omg rettstrikking. Skift til mørk grå 3-tråds Raumagarn, strikk en omg rett og en omg vrang, dette er overgangen fra for til ytterlue og strikk videre 18 cm glattstrikk.

Fell 4 m jevnt fordelt og gjenta dette annenhver omgang 12 ganger slik; strikk 28 m, 2m sammen, ut omgangen. En omgang rett. Strikk 27 m, 2 m sammen, ut omg, osv. Dette gir fire fellingsrader på skrå. På toppen av lua felles hver omg.

FORET: Snu arbeidet og tre maskene fra 2.omg på en pinne, ta ut tråden i oppleggskanten så du sitter igjen med masker på pinnen. Strikk foret som ytterlua, men litt kortere før felling starter.

FLOSSAKANT: Legg opp 135 m på pinne nr.2 el 2,5 med rød 3-tråds Rauma ullgarn. Det strikkes en pinne rett og en pinne med floss. Til flossakanten brukes to tråder, enten to ender fra samme nøste, eller to nøster.

Flossatråden har vi i venstre hånd. Tar den rundt flossapinnen og strikker ei maske rett med tråden du har i høyre hånd. Stram godt til at du låser løkka. Da får du en løkke mellom hver maske på «vrang» sida av strikkinga. Til kanten bør du ha åtte omganger med floss. Se videeo.

Lua toves lett for hånd før flossakanten syes på luekanten, fra vrangomgangen og oppover lua. Løkkene klippes opp og kanten toves lett, ved å fukte den, eller ved å bruke damp. Lag en rund og tett dusk som fuktes og toves og som syes fast i toppen.

 

Kildehenvisninger:

(1)    Registreringskort, Norsk Folkemuseum, Vandreutstilling strikking før og nå 1984-87.
https://digitaltmuseum.no/011013454671/topplue-m-kant-i-flossabinding-manns-strikka/media?slide=0

(2)    Krogstad, Bjørn R. 1987, Samhold og strid, Bygdebok for Meråker, s. 32, Meråker kommune 
Bilde 4. Foto: Ukjent/NTNUUniversitetsbiblioteket https://ntnu.tind.io/record/150012

(3)    Trondhjems Adressekontoirs Efterretninger (Adresseavisen) 1811, nr 7 og 8

(4)    Leirfall, Jon, 1972. Liv og Lagnad i Stjørdalsbygdene III, Klær og klesdrakt, s.440-444

3 april 2019, Rauland

23 april 2019, Hjerleid, Dovre

7 juni 2019, Vågå

2 aug 2019, Skiringssal folkehøgskole, Sandefjord

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.