Statsbudsjettet 2020: Høringsinnspill hos Familie- og kulturkomiteen

Norges Husflidslag møter mandag 21. oktober, Familie- og kulturkomiteen på Stortinget for å dele våre innspill om statsbudsjettet 2020. Høringen starter kl. 19.35, direktør Marit Jacobsen og kommunikasjonskonsulent Tone Sjåstad deltar, og bruker de tildelte minuttene på å snakke om hvilken rolle husflid og håndverk som kunnskap, kulturarv og næring skal ha i framtidens Norge.

Følg med på live-opptak fra Stortinget her: https://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Stortinget-akkurat-na/nett-tv/#sal1

 

 

Høringsinnspill fra Norges Husflidslag til Familie- og kulturkomiteen. Statsbudsjettet 2020. 

Norges Husflidslags målsetting er at husflid og håndverk som kunnskap, kulturarv og næring skal ha en sentral plass i framtidens Norge. For at budsjettet skal innfri på dette ønsker vi følgende endringer: 

Kap. 320, post 55: Bevilgningene til Norsk kulturfond gjennom Norsk kulturråd må økes generelt, og til organisasjoner som jobber med kulturvern og kulturarv spesielt. 

  

Langsiktig støtte gir stødige organisasjoner

En stor organisasjon med mange ansatte og omfattende prosjekter innen kultur, formidling, næring og opplæring trenger en langsiktig finansieringshorisont. For Norges Husflidslag, med ansatte fagpersoner og et bredt nettverk av frivillige over hele landet, er det avgjørende at tildelingene gjennom Norsk kulturråd får et reelt løft. Det å forholde seg til en budsjettramme som heller ikke justeres i tråd med generell pris og lønnsvekst, tvinger fram nedbemanning og svekker muligheten for å nå ut med viktige satsingsområder. I 2019-2022 har Norges Husflidslag valgt Holdbart som satsningsområde. Det å lage, reparere og utnytte ressursene som ligger nær oss var tidligere en selvfølgelig del av allmenndannelsen. Det er en del av vår immaterielle kulturarv

Budsjettforslaget slik det foreligger taler med to tunger: Samtidig som det blir signalisert at det skal satses på opplæring og deltagelse i frivillige organisasjoner, bevare et mangfoldig kulturliv og ta vare på kulturarven gjennom læring, velger regjeringen i å redusere tilskuddet til studieforbundene med 5 millioner kroner. Dette betyr et stort opplæringskutt for et allerede underfinansiert lokalt kulturliv. Norges Husflidslag er overrasket over at regjeringen ikke ser sammenhengen mellom frivillig sektors opplæringsvirksomhet og dens unike posisjon for bevaring av kulturarv. Foreslått kutt gir mindre penger til lokallagenes kursvirksomhet, og gjør det vanskeligere å sikre gode opplæringsarenaer.

  

Forutsigbarhet for frivilligheten

Regjeringen uttaler at det nye budsjettet gjør et løft for frivilligheten. Manglende satsing på organisasjoner som får sine tilskudd via Norsk kulturfond samt kuttet i voksenopplæringsmidlene viser det motsatte. Formidling av kulturarv, opplæring og frivillighet henger tett sammen. Lokale husflidslag over hele landet tar vare på og viderefører den immaterielle kulturarven. De små håndverksfagene holdes i hevd og unge utøvere viser stor interesse for å lære, samtidig som eldre tradisjonsbærere blir stolte over å kunne bidra med sin kunnskap. Gjennom en åpen og inkluderende kursvirksomhet når vi stadig nye målgrupper. Det er krevende og mye arbeid, og stor grad av frivillig innsats – for vårt Studieforbund betyr dette en nedgang i opplæringsmidler på i overkant 400 000 kroner. Med forventet justering for prisvekst og endring i grunnlagstall, er reduksjonen reelt på rundt 1 million kroner. For å holde kurs med bred deltakelse, samt sikre høy kvalitet på opplæringen er vi avhengig av forutsigbare økonomisk rammer, over tid.

 

Immateriell kulturarv

De 12 årene som har gått siden Norge ratifiserte UNESCO-konvensjonen om vern av den immaterielle kulturarven har ikke medført politisk satsing på feltet. Budsjettforslaget gir et løft for flere museumsbygg. Det er veldig positivt, men skal museene fylles med innhold og aktivitet må det også satses mer på immateriell kulturarv. Norges Husflidslag, en rekke andre frivillige kulturvernorganisasjoner og museene selv ønsker mer samarbeid. For å få til dette trenger museene ressurser for å sikre godt samarbeid med frivillige. 

Bunadbruken i Norge står i en helt spesiell situasjon internasjonalt. Sammen med Institutt for bunad og folkedrakt, Noregs Ungdomslag, Norsk folkedraktforum og Studieforbundet kultur og tradisjon er Norges Husflidslag i gang med å jobbe frem en norsk nominasjon til UNESCO av bunad som representativ immateriell kulturarv. Bunaden er en allmenn og mangfoldig kulturarv, som favner om næring, utdanning og formidling. Bevaringen av bunad som kulturarv er derfor også avhengig av politisk vilje, bunaden er det mest bærekraftige plagget vi har. 

Ivaretakelse, formidling og fornying av kulturarv omfatter mye. Materialforståelse, lokalhistorie, næringsvirksomhet, og det å sette håndverk inn i et større perspektiv er deler av det fulle bildet. 

 

Kulturarv i en større sammenheng

Prosjektet Ullialt (2014-2018) var Norges Husflidslags bidrag for å øke kunnskap og kompetanse om, og bruk av, norsk ull. I dag har seksti prosent av alle nordmenn ull i klesskapet, men kunnskapen om ull, teknikker og mønstre holder likevel på å forsvinne. Vi, med våre medlemmer løftet frem den norske ulla og mange har fått større bevissthet om ull. Norsk ull engasjerte og engasjerer fremdeles. Den korte oppsummeringen er at prosjektet har vært vellykket: Ullialt har bidratt til både mer kunnskap og bedre aktivitet gjennom vellykket nettverksbygging og samarbeid i hele verdikjeden. 

Ullialt la et godt grunnlag for videre arbeid og utvikling der tema som bærekraft og materialkunnskap står sentralt: Holdbart. Kunnskap om materialer og teknikker er forutsetninger for å gjøre ansvarlige valg som forbruker og gammel kunnskap får ny verdi. På kort tid er det skapt stor entusiasme for satsingen. Under Holdbart startet vi tidligere i år konseptet Fikselaug, kurs der målet er å vise hvordan vi enkelt kan ta vare på tingene våre og få dem til å vare lengre. Fikselaugene har spredd seg hurtig og antallet kurs øker stadig. Spesielt yngre er ivrige etter å lære, og erfarne frivillige deler entusiastisk og raust av sin kunnskap. 

Vår erfaring er ofte at viljen er der, men ikke kunnskapen. Det er her kulturorganisasjonene kommer inn: Det er de frivillige som står som er arrangører bak. For å holde kurs med bred deltakelse, positiv klimapåvirkning, samt sikre høy kvalitet på opplæringen er vi avhengig av forutsigbare økonomisk rammer, over tid.

Ved å sikre økt støtte til kulturorganisasjonene og til opplæringsvirksomhet gjennom studieforbundene, vil Stortinget sende et tydelig signal om at de tar organisasjonene og menneskene som jobber med kulturvern og kulturarv, og den levende kulturarven—på alvor.

25 jan 2020, Molde og omegn

20 april 2020, Hjerleid, Dovre

5 juni 2020, Mandal

1 juli 2020, Design- og håndværksefterskolen i Skjern, Danmark

26 aug 2020, Norges Varemesse, Lillestrøm

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.